— De døde har en uvanlig sterk tilstedeværelse i denne romanen, sier Gunstein Bakke på telefon fra Trondheim der han har vært bosatt det siste året.Fem år er gått siden byglendingen debuterte med romanen «Kontoret». Den fikk følgende omtale i det litterære tidsskriftet Vinduet: «Med romanen Kontoret står Gunstein Bakke fram ikke bare som debutant, men som forfatter. Dette er en bortimot plettfri bok, avansert og likevel underholdende, sår og sterk på samme tid. En kritiker blir glad i flere dager når det viser seg å finnes slike talenter i Norge også», skrev Ingrid Storholmen. Dødebok

Høstens roman fra Bakke, «Den indre olding», betegnes av forlaget som «en norsk dødebok som også er en refleksjon og spekulasjon over det å skape».- Si noe om tittelen, Den indre olding?- Den indre olding betegner selve prosjektet til hovedpersonen Matthias. Han har hoppet av livet i byen og flyttet på landet. Han søker en idealtilstand, en tilstand fri for begjær men likevel til stede og oppmerksom overfor omgivelsene. Han blir nødt til å fortolke og gripe inn i visse ting som skjer, særlig av hensyn til søsteren som han ønsker å beskytte. Dette engasjementet kommer i konflikt med den indre oldingen, forklarer han. Årets tittel

Bakke kan forresten skryte av å ha vunnet avstemningen om Årets boktittel i Trøndelag, en avstemning gjort i bokhandlere og biblioteker, med denne tittelen.I forlagets presentasjon av boken heter det at «Et søskenpar har flyttet sammen på landet i et hus hvor mange har levd før, men hvor ikke alle er borte. Hun, Regine, er maler og medium, mens han, Matthias, har hoppet av fra bylivet og bedriver en slags eksperimentell gammelmodighet. Så en dag kommer Mollak tilbake, mannen som en gang førte Regine inn i spiritismen og siden skadet henne stygt. Hva vil han nå?»- Spiritisme og kontakt med døde spiller altså en stor rolle her?- Ja, i denne teksten blandes levende og døde. Handlingen foregår dels der ute på landet, dels i dødsriket, sier han og gjør det klart at dette ikke har noe med den såkalte magiske realisme å gjøre. Spøkelseshistorie

— Det er vanskelig å bruke slike båser. Det nærmeste jeg kommer en merkelapp er spøkelseshistorie, sier han.Han mener vår kultur har lite plass for det som faller utenfor det vanlige verdensbildet.- Da blir det som regel noe religiøst med en gang. Okkultismen lever i skyggen, og blir dermed et rom en kan spekulere i. Jeg synes det er noen paralleller det å være medium og det å være kunstner. Søstera, Regine, hun er medium, og hun er også maler. I det man skaper noe er man kanskje et medium på en annen måte? Romanen som fiksjon kan vel være et like tvilsomt produkt som ektoplasmaet, det stoff som visse medier kan frembringe, hevder han.Når det gjelder spøkelser mener han det også kan ses på som noe annet og mer enn spøkelser i konkret forstand. Gjenklanger

— Minner kan vel være en slags spøkelser. Eller ei senil mor som er blitt borte fra seg selv. Boka rommer visse ekko fra Fuglane av Vesaas, og Mattis, eller Tusten, kan nok være et av de litterære spøkelsene i den. Litteraturen er i det hele tatt full av spøkelser og gjenklanger, sier han.Landskapet som boken foregår i er i stor grad inspirert av opphold på øya Gotland.- Er der noe av barndommens Bygland også i det?- Det landskap som nedfeller seg i en bok, i alle fall når jeg skriver, er gjerne en merkelig blanding. Inntrykkene fra Gotland er nok også blandet med barndomslandskap. Resultatet blir et fiktivt landskap.- Hvis jeg nå spør etter tema i boken, hva sier du da?- Den handler om kjærlighet og offervilje. Men det er visst veldig generelt å si det. Det er så mange ting, håndtering av fortid, forsøk på å leve et avsondret men likevel deltakende liv, i hvilken grad en må fortolke verden rundt seg med den risiko det innebærer, sier forfatteren.