— Hva forbinder du med jul, Annemor Sundbø?- To ting, både stress og ro. Dessuten lokaltoget til Vennesla i barneårene og synet av alle de juletrærne som lyste i vinduene på veien oppover. Ja, og så undringen over hvem som var julenisse, om det var en nabo eller en i familien.- Hvor gikk togferden?- Til bestemor på Moseidmoen. Da var det julekveld med fettere og kusiner og mange pakker.- Hver eneste julaften?- Nei. Noen få ganger var vi samlet i Arbeiderforeningen, hele slekta på min fars side i den store salen. Det var en onkel som var vaktmester der. Han fikset det, og det ble en kjempefest hver gang. Grisehoder på kjøkkenet
— Andre gode barndomsminner?- Faren min var slaktermester, ansatt på Samslakteriet i 54 år. Men til jul ville han alltid lage sin egen julemat på kjøkkenet hjemme. Så der ble det mye persesylte, kalvesuss og leverpostei. Dessuten ble det kokt mange hele grisehauer og laget mange flotte salater. I tillegg fikk han matgaver fra kolleger og andre, jeg husker godt einerrrøkt fenalår fra Setesdal. Selv jaktet han mye der oppe og skaffet seg alltid røykt rådyrlår til jul.Men det var ikke alltid at faren min kunne være hjemme hele julaften.- Hvorfor det?- Fordi han måtte ut på nødslakting. Det kunne ha kommet sykdom på et dyr eller det kunne ha brukket beina eller noe sånt. En annen sak var at vi kunne bli forstyrret av folk som ringte til min far på julaften, noen ganger like før julemiddagen. De trodde at han kunne skaffe dem prosenter på kjøtt fordi han jobbet på slakteriet. En gang ble han spurt sent på julaften om han kunne selge en halv gris, de antok vel at det skulle bli billigere akkurat da. Men sånt kom jo aldri på tale. Byttehandel
— Var det bare kjøttvarer i slakterens hjem?- Nei, slakter Sundbø var også hobbyfisker og fisket ofte på denne tida med garn under isen. I tillegg drev han med honning, så hjemme hadde vi alltid nok av det også.Noe fisk byttet han med julekaker hos bakeren på Langenes, det var noen rare kaker, sånn helt ute av fasong. - Hva gjorde mor?- Hun laget tomtebrygg. Dessuten hjalp hun til med å krydre maten - og det var alltid krangel om krydringa. Ellers var hennes oppgave alltid å rydde opp og vaske etter at min far var ferdig på kjøkkenet. Men det var stor stemning da vi hentet juletre på familiens eiendom på Langenes. Da kunne alle som ville bli med, venner og kolleger, det var trær nok til alle. De ville krefters tid
— Du som har jobbet mye med folketro og overtro i forbindelse med ny bok, hva har du funnet ut om julens gamle symboler?- At mønstre som ennå i dag brukes i strikking og veving, opprinnelig var ment som beskyttelse og vern mot ukjente og farlige krefter. Husk på at jula er den mørkeste tid på året, de ville krefters tid. I Setesdal har jeg selv sett tjærekors over stabbursdøra, rester av gamle tradisjoner. De gjorde dette for å hindre at Åsgårdsreia skulle komme inn og stjele julematen.Julefeiringa er jo eldre enn markeringen av jesusbarnet, må vi huske - og noe av den gamle tradisjonen og frykten for mørkekreftene henger ennå igjen. Personlig kjenner jeg noen som helst ikke beveger seg utendørs på julaften. Lager julegavene selv
— Hvordan feirer du jul i dag?- Jeg er vekselvis i byen og i Setesdal. Pinnekjøtt er retten på julaften, men jeg er også glad i den spesielle retten i Setesdal, fisk og spa. Det er ørret som er fisket der oppe servert med lefse og gjerne med nepespa, kraft kokt på kålrabi.Når en ikke har så mye familie, ingen barn eller barnebarn, så er jula for meg mye en ettertankens tid. Jeg tenker blant annet på at i denne tida når alle absolutt skal være så glade, kan jula være et mareritt for unger med rusa foreldre. Og for dem som har mistet alle sine, må jula være grusom. Heldigvis er det både menigheter og andre som skaper julehygge for folk.Når det gjelder julegaver, så kjøper jeg lite. Jeg lager heller gaver selv, og det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Helst lager jeg ullsokker. Folk burde være lykkeligst for å få ullsokker, det er jo den beste julegaven som fins!- Er du sikker på det?- Ja, har du aldri gått med ullsokker?svein.h.moe@fedrelandsvennen.no