KRISTIANSAND: — Det er mer akseptert at du ruser deg dersom du har gitt ut en diktbok eller malt et bilde. Det går et klasseskille mellom de som ruser seg for kunsten, og de gatenarkomane, sa Nini Stoltenberg under debatten «Rusen til desperasjon eller inspirasjon» i går. Den tidligere rusmisbrukeren beskriver tiden på gata som et helvetes slit.- Skamfølelsen jeg levde med, var det verste. Tilværelsen er slitsom når du ikke orker å se andre i øynene. Skammen er den verste straffen narkomane får, mente Stoltenberg. Hun skulle ønske politikerne i Norge snart innser at rusmidlene har kommet for å bli. Hun mente at de heller må spørre seg hva man kan gjøre for å gi rusmisbrukerne bedre livskvalitet.- La dem få nyte rusen sin. Ikke bare jag dem, sa hun og la til:- Det hadde selvsagt vært fantastisk om vi bare kunne ha vært ruset på forelskelse og årstidene. En flukt
Grunnlegger av Maritastiftelsen, Leiv Holstad, fortalte i sin innledning følgende:- Rus er som oftest en flukt fra meningsløsheten. Først og fremst er rus en lystopplevelse. De fleste som ruser seg gjør det fordi de liker den virkningen rusen gir.Holstad er selv tidligere rusmisbruker.- Vi brukte LSD fordi vi håpet på en god rus som tok oss bort fra den begredelige verdenen, fortalte han. Under debatten var det mye snakk om kunstneres bruk av rusmidler. Debattleder Bjørn Enes stilte spørsmålet om det går an å skille mellom de som bruker rus for kunstens skyld og «oss andre». Allmennlege i Kristiansand, Dagfinn Haarr, svarte nei til dette.- Samfunnet har en tendens til å forenkle rusproblematikken. Man kan ikke skille de «lykkelige» misbrukerne fra alle andre. Dette gjelder oss alle sammen, sa Haarr som fikk støtte av poet Paal-Helge Haugen.- Det er livsfarlig å skille mellom høyverdig bruk av narkotiske stoffer og en «rusk og rask» bruk av det. Forskning viser ingen holdepunkter for at rus gjør noe med de kreative evnene. Kunstnere er kunstnere til tross for sitt rusmisbruk, ikke på grunn av, påpekte Haugen. Endimensjonal
— Hvorfor trenger vi rus, spurte debattlederen panelet.Forfatter Geir Uthaug kom med følgende svar:- Rusen gir ofte en form for overblikk. Jeg tror ikke man trenger rus når man jobber. Da må man ha et klart hode. Når du trenger inspirasjon til å komme videre er det derimot en nødvendighet med vin.Uthaug mente også at vi i dag benytter oss av rusmidler fordi virkeligheten er så endimensjonal. - Vi vil ikke innstille oss på at virkeligheten er så flat. For å utvide bevisstheten tar vi et glass vin eller en pipe hasj. Jeg tror vi trenger denne bevissthetoverskridelsen, sa Uthaug. Birgitta Bisztray med mastergrad i folkehelse ønsket å utdype svaret.- Folk savner ikke bare kjemiske stoffer. De savner også tid sammen med andre. For eksempel det å ha tid til å sitte rundt et bord og snakke sammen, sa Bisztray. En annen virkelighet
Leiv Holstad mente folk først og fremst bruker rus fordi de savner noe de ikke vet hva er.- I rusen finner man en annen virkelighet enn man gjør som nøktern, sa Holstad.Debatten dreide seg også mye om alkoholproblematikken.- Jeg mener at alkohol er mye mer skadelig for kroppens indre organer enn for eksempel heroin. Dessuten er alkohol et mye større samfunnsproblem, sa Nini Stoltenberg. Hun fikk støtte av Holstad i dette.- Alkohol er farligere enn heroin, men folk bruker alkohol på mange forskjellige måter. Derimot er rusen den eneste grunnen til at folk bruker heroin og hasj, sa Holstad. - Er rusen nødvendig for kunsten, spurte debattleder Bjørn Enes.Leiv Holstad var kritisk til at kunstneres bruk av rus romantiseres. For ham var det nettopp denne romantiseringen av rus som gav ham og vennene motet til å prøve rusmidler. De tenkte at rus utviklet personligheten deres. - Jeg er bekymret for hvilke signaler denne romantiseringen sender ut, sa Holstad. Skamfølelsen
Nini Stoltenberg mente at bruk av stoff burde avkriminaliseres.- Jeg tror det vil føre til at folk får det bedre. En avkriminalisering vil hjelpe på stigmatiseringen og skammen. Selv var jeg sikker på at jeg ikke dugde til noen ting, sa Stoltenberg. Hun fortalte videre at folk ikke trengte å si noe. Måten de så på henne var nok til at skamfølelsen kom. Hennes budskap til folk var følgende:- Tro litt på oss og det vi representerer. Bare én gang har jeg fått spørsmålet om hva jeg selv tror hadde vært best for meg. Selv narkomane har gjort seg opp meninger om hvilket liv de kunne tenke seg å leve, sa Nini Stoltenberg.