KRISTIANSAND: — Ta tiden tilbake. Vi protesterer alt for lite, sa professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, under gårsdagens debatt om det lille mennesket i det store systemet.

— Vi lever i et Rimi-samfunn. Et samfunn hvor alt dreier seg om hvor fort vi kan laste på pallene og få kjørt varene ut av lageret. Vi glemmer å se hva som er på pallene, sa Hylland Eriksen.

Han syntes ordet system er et interessant begrep.

— Systemet er det som gjør at bistandspengene våre blir borte på veien. Tilsynelatende fører effektivisering bare til mer arbeid. Vi må huske på at det er mange ting i livet som bare kan gjøres langsomt, sa sosialantropologen.

— En ressurs sykepleierne har er at de kan tilby pasientene tid. Det får de ikke mulighet til. De opplever så mye stress at de ikke får gjort jobben sin.

37 sekunder

Hylland Eriksen fikk støtte av professor i idéhistorie, Guttorm Fløistad.

— Vi må gjenerobre langsomheten mellom mennesker. I USA bruker en far gjennomsnittelig 37 sekunder på barna sine hver dag, fortalte Fløistad i sin innledning. Han var også opptatt at kravene til fagplaner i dag er så store i skolen at lærerne ikke har

tid til det meningssøkende arbeidet.

Fylkesordfører i Vest-Agder, Thore Westermoen var opptatt av noe av det samme.

— I dag er det mer karrierefremmende for en lege å holde budsjettet enn å ta vare på pasientene sine, sa fylkesordføreren.

Direktør i Statens Helsetilsyn, Lars E. Hanssen, påpekte følgende:

— Det som svikter i helsesystemet skyldes som regel ikke penger. Pengemangel er dermed ikke en unnskyldning som holder.

Vil være tilstede

Direktøren sa at det er viktig for ham å jobbe i et tilsyn. På den måten kan han gjøre noe med systemet å gi oss bedre tjenester og et bedre samfunn.

— Vi ønsker å være tilstede for mennesket, ikke systemet, sa Hanssen. Han understreket likevel at å prioritere er å forsømme i etisk riktig rekkefølge.

— Stadig flere får behandling og ventetiden er kortere. Men hvordan vet vi om de som trenger aller mest hjelp, får det, spurte han.

Psykolog og konservativ anarkist, Rolf Aspelund, sammenliknet byråkratiet med et klissete fluepapir.

— De som ikke har talent for å forholde seg til systemet, får problemer. De blir sittende fast i klisteret, sa Aspelund.

Fylkesarbeidssjef i Vest-Agder, Hilde Høynes ønsket på debatten å stille spørsmål rundt det bestående systemet.

— Det er ikke effektivitet å gjøre Aetat større. Ved å gjøre oss større fjerner de oss fra brukeren. Det går ut over nærheten, sa Høynes. Hun ønsket også å rette søkelyset mot at mange systemer som for eksempel Aetat blir sett på som en utgiftspost.

— Det hersker en oppfatning om at det bare er næringslivet som skaper verdier. Dette er noe sprøyt. Vi skaper jo verdier i bøtter og spann hver gang en arbeidssøker finner arbeid, sa Høynes.

Utvikle fellesskap

Mange i panelet var opptatt av at offentlige systemer ikke må organiseres som private AS.

Forskningssjef ved Høgskolen i Agder, Alf Holmelid mente følgende:

— Vi klarer ikke å kommunisere og lage system om noe annet enn ting som dreier seg om penger. I Kristiansand kommune snakker man ikke om å utvikle fellesskap. Offentlige dokumenter har sluttet å snakke om enkeltmenneske og medmenneske. Istedenfor snakker

man om kunder, sa Holmelid.

Panelet var også opptatt av at individet ikke må bli hjelpeløst.

— Hvis alt i et system skal ivareta individet så lærer vi individet å bli hjelpeløst, sa Hilde Høynes.

Hylland Eriksen var opptatt av det samme:

— Ansvarliggjøring er viktig for å få til et system som fungerer. I og med at systemet framstår som et system er det ikke ansvarlig for noen ting. De som jobber i systemet bare skyver papirene til neste kontor. Ansvarliggjøring dreier seg også om at vi

lærer å bli klienter. Vi kunne for eksempel ha jobbet, men systemet har lært oss å bli sosialklienter, sa Hylland Eriksen.

Han var også opptatt av at desentralisering og forenkling må til for å få et system som fungerer.

— Vi må forenkle mest mulig for å skape nærhet til brukeren. Dessuten må vi desentralisere slik at folk ikke bare blir et nummer i rekka, sa sosialantropologen.