Da undertegnede var guttunge, på 70— og 80-tallet, kunne OlePaus virke som en nokså skummel type. Han så liksom alltid så lurvete ut, ubarbertog bohemsk, og blikket var strengt bak de runde brillene. Og selv om sangenehans ofte var morsomme, var de det på en mørk og voksen måte.

Den 65 år gamle Ole Paus som spiller i Kilden i kveld er ikkevanskelig å kjenne igjen. Han ser fremdeles sånn passe bohemsk ut. Menutstrålingen hans er en annen nå – mildere og snillere. I dag tenker vel også defleste på ham som en poet med stort hjerte mer enn en streng satiriker. Paus erkort og godt blitt den perfekte mannen til å synge julehøytiden inn.

Han er i Kristiansand som gjest på Mannskoret Gaasehudsårlige julekonsert. Koret, 35 elegante herrer kledd i smoking, åpner med åsynge klassiske julesanger a capella under ledelse av dirigent Ivar Kirkhus. Detlåter høvelig malmfullt og høystemt. Etter hvert blir de forsterket med et femmann sterkt band, og konserten bråsvinger over i showmusikken for sanger som«Let It Snow» og «Santa Claus Is Coming to Town».Så kommer Ole Paus inn. Og når han synger «Mitt lille land»alene med gitaren, er det helt umulig å ikke bli grepet. Stemmen hans er tørrog sprukken som gammelt lær. De som mente at Ole Paus manglet sangstemme på70-tallet skulle ha hørt ham nå. Men det er også en stemme som føles 100prosent oppriktig. Det er en stemme som ikke lyver. Og den er fin som kontrasttil det mannsterke koret.

Derfra og ut byr kvelden på en litt ukomfortabel vekslingmellom Gaasehuds mannskornumre, showlåter med forskjellige solister, stemningsfullhøytlesning med bibelsk tilsnitt og Paus sine viser og kloke, morsommemonologer. Det føles litt som å bli kastet mellom tre–fire helt forskjellige –alle vel å merke flotte – konserter. Aller finest blir det når koret, bandet og Ole Paus kommersammen for å fremføre «Hellige natt» – med en praktfull Paus i rollen som rustenikke-Jussi Björling.