Dette er en ganske unik film. Den tar for seg et tema som i dag, innen de fleste kretser, ikke blir mottatt med mer enn et «jasså»: En mann bryter ut av et ekteskap, erklærer sin sanne legning, homoseksualitet, og flytter sammen med en annen mann.I 1958 i USA, i et besteborgelig miljø, skapte en slik erklæring og derav handling en bred skjelving i miljøet, på linje med ut mildt utbrudd av vulkanen Vesuv.Her er det snakk om mønsterekteparet Whitaker, tolket av Julianne Moore og Dennis Quaid. Ektemannen har spilt en rolle i hele sitt liv, slik at masken nesten er brent fast i ham. Men hans seksuelle identitet er svevende. Eller rettere sagt: Den er ganske utvilsom, utvilsom homoseksuell. Men det er kun ett aspekt ved dette verket, som i sin form er forankret i melodramaet. For på samme tid som filmen klarlinjet tar opp dette emnet, er filmen mye mer. Den behandler også farget/hvit-problematikken. Utmyntet i fru Whitaker: Hun utvikler et fint vennskap med en farget enkemann med en datter, et vennskap som bærer i seg en tydelig kime til et kjærlighetsforhold. Men det kveles av sladder, av fordommer, av ulike hensyn. Bemerk at dette er i 1958, før Martin Luther King jr., før de store endringene kom.Og som et tredje tema: Filmen er hårfint overdrevent, i stil, tone, bevegelser, farger, slik at den også er en meget finslipt satire over femtitallets både billedlige og mentale landskap. Det er utsøkt gjort, i all sin avdempethet og avstemphet.Julianne Moore er som en finstemt lutt, og Dennis Quaid har aldri oppvist en slik dybde og en slik manérfri forståelse for sin rolle som her. En bemerkelsesverdig velskapt film!Far from HeavenUSA 2002Regi og manus: Todd HaynesSkuespillere: Julianne Moore. Dennis Quaid. Dennis Haysbert.