Hun var et ekstremt ukonvensjonelt individ. Etter å ha blitt utvist fra diverse skoler og etter å ha prøvd seg som modell, begynte hun et liv som profesjonell dusørjeger i Los Angeles.
Hun døde i sommer etter å ha tatt en ovedose med smertestillende midler, 35 år gammel.
En ørliten stopp her: I USA finnes det faktisk ennå dusørjegere, en overlevning fra Det ville vesten. De såkalte «bountyhunters» er mennesker som jakter på en kriminell når han/hun har stukket av etter at kausjonstiden er utløpt.
Som biografifilm løsner «Domino» hurtig fortøyningene og blir like hurtig en heseblsende actionfilm.
Og nettopp det hektiske gjennomsyrer filmen på flere plan. Den tar seg svært liten tid til å strukturere en utvikling hos Domino. Basale tilstander som frykt og lyst berøres, men det tegnes lite av psyken Domino.
Formen og designet har en overopphetet og høygiret musikkvideo-estetikk. Og to timer med en film der formen nesten hele tiden er musikkvideoens, gir en publikummer få pauser, naturlig nok.
Og som berørt: Handlingsmessig flytter filmen seg hurtig fra det karakterbaserte til actionfilmen. Skikkelsen Domino blir mer og mer en fysisk brikke i en jakt og et spill.
En ville nesten ikke ha trodd det, men hyperpene Keira Knightley overbeviser som krigeren Domino.
Men faktisk er flere av bipersonene etter hvert mer interessante enn henne. Der sterkest å nevne bountyhunteren Ed Mosbey, spilt med både overdådig lakonisk temperament og dødelig effektivitet av veteranen Mickey Rourke, som nå opplever en ny filmisk vår.
Fasit: For hektisk. Og når ting er for hektiske, går det utover karakterene, men det går også utover miljøskildringen og, faktisk, action-en. For action trenger også pauser og stillhet for å være mest mulig virkningsfullt.
Domino
USA 2005
Regi: Tony Scott
Manus: Richard Kelly, Steve Barancik
Musikk: Harry Gregson-Williams
Skuespillere: Keira Knightly, Mickey Rourke, Edgar Ramirez, Ritwan Annasi, Christopher Walken, Luci Lui