Den magiske formelen var energiske rockelåter med kontante riff, hektende refreng, lekende taktskifter og smarte tekster. Ett og et halvt år senere er «det vanskelige andrealbumet» klart, uten at bandet strengt tatt har vært borte fra det musikalske rampelyset i det hele tatt. Bare dét er sterkt, like imponerende er det at formelen virker fortryllende nok en gang.
Innbydende. Dette åpenbare kunne selvfølgelig lett blitt brukt mot dem, men jeg klarer det bare ikke. Til det er låtmaterialet nok en gang for innbydende. Opprørsriffet og -holdningen i åpningen «The Fallen» drar i gang på klassisk rockevis, før temposkiftet og den direkte kjærlighetsærligheten i singlen «Do You Want To» bringer gliset fram. Så bærer det rett ut på dansegulvet i trange kunstskoleklær med «This Boy», før et anslag av alvor setter inn i «Walk Away». Fire kjappe om livet på rappen, der.
Fengende lett. Det fortsetter ikke like sterkt hele veien, og noen opplagte hvileskjær er valgt, selv om både tittelkuttet og «You're The Reason I'm Leaving» fengende lett vil glede fansen. Overraskelsen kommer derimot i de to dempede balladeerklæringene «Elanor Put Your Boots On» og «Fade Together», og avsluttende «Outsiders».
Plutselig får låtskriver og vokalist Alex Kapranos' musikk og ord Ray Davies-aktige fakter over seg, og helheten plasserer Franz Ferdinand som det de sannsynligvis er: Et The Kinks for i dag.
ROBERT HOFTUN GJESTAD
Franz holder takten
Franz Ferdinand
You Could Have It So Much Better...
(Domino/Playground)