Høytidelige ord, jada, men iblant gjør det godt å få sagt dem. Dypest sett er dette om å se og om å ha respekt. Å se andre, hvor små de enn er, og om å ha respekt for et annet individ, en annen krets, en annen kultur.Elina bor sammen med sine to yngre søstre og deres unge mor. Faren er død og Elina er nylig blitt erklært frisk etter å ha hatt tuberkolose. Hennes far kom fra Finland og Elina og hennes søsken er to-språklige. På første skoledagen etter tuberkolosefraværet, kommer hun på kant med rektor Tora Holm. En ny gutt i klassen er finsk, Elina prøver å hjelpe. To meget faste viljer settes opp mot hverandre: Et Barn og Den som bestemmer. Men Elina er her den positive kraft, rektor Holm den destruktive. Tora Holm har ingen tanke for det uhyrlige i sitt syn, et syn som i seg selv er en total mangel på repekt: Språket finsk er totaltforbudt på skolen, finsk skal en late som ikke finnes.Tora Holm mangler respekt for en kultur og hun ser overhodet ikke det lidende og kjempende menneskebarnet Elina. Deri ligger årsaken til konflikten, til all uforstand og all sinne.Samtidig som dette lille dramaet er en konfliktfilm, besitter den også en ømhet, og den får vist skimt av en ekte solidaritet. Og Elinas samtaler med sin døde far kan en klart oppfatte som poetiske scener. Det finnes også et skjørt lite overtrekk av poesi i fremstillingen av natur og naturstemninger i Nordbotten. Skuespilleriet, heri også dialogene, virker ekte som dyrs bevegelser: Natalie Minnevik tror en blankt på, hennes spill av innestengt kraft og vilje, overbeviser stort. Bibi Andersson får med utsøkte virkemidler frem rektor Tora Holms kulde, vilje og til sist sårbarhet. Henrik Rafaelsen (med svensk skuespillerutdanning, men opprinnelig fra Kristiansand) spiller en betydelig rolle som en ny lærer. Hans figur representerer sympatien og godviljen, og han står for filmens humoristiske innslag. Rafaelsen spiller med ledig formbevishet og skarpe, fine detaljer. Sum: Et stillferdig lite drama, men i sin avdempethet en film med substans og nerve, med mål, mening og retning. En film beregnet for store barn, men samtidig en film som med fint utbytte kan sees av en voksen publikummer.Knut HoltElina — som om jeg ikke fantes.Sverige 2003.Regi: Klaus Härø.Manus: Kjell Sundstedt etter en roman av Kerstin Johansson i Backe. Produsenter: Anders Landström. Charlotta Denward.Skuespillere: Natalie Minnevik. Bibi Andersson. Marjaana Maijala. Henrik Rafaelsen. Tind Soneby.