KRISTIANSAND: Espen Dietrichson (28) fra Arendal er én av de ti unge kunstnerne som til våren, fra 16. april, skal markere Sørlandets Kunstmuseums tiårsjubileum i utstillingen 10 år — 10 kunstnere. Hans prosjekt til denne utstillingen heter Reversfontene og består av en modell og en illustrasjon for en fullskala utsmykning av et sund eller en fjord, i dette tilfellet tiltenkt Østerhavna i Kristiansand. - Man skal tenke seg dette som en virkelig skulptur, en omvendt fontene som blir til på den måten at det festes en pumpe nede i sjøen som kontinuerlig pumper vann fra overflaten og nedover. Slik vil det skapes et dragsug, en virvel som spinner rundt i overflaten i vannet. Når det suges luft ned i pumpen skapes det en høy og gjennomtrengende snorkellyd. Hvis det skal være mulig å realisere dette i full størrelse, må det suges vann fra 50 meters dyp. Da vil vi få et dragsug som er omtrent tre meter i diameter. Man kan godt forestille seg at mindre fartøyer kan bli sugd ned i et slikt dragsug, sier Espen Dietrichson alvorlig. Mens jeg, like alvorlig, ser på ham mens han tier, kommer det et smil. - Grunnen til at jeg ikke skal gjøre det i virkeligheten er at jeg ikke har penger til å gjøre det. Men man skal jo tenke seg dette som en virkelig skulptur. Jeg er interessert i å skape en reaksjon i publikum og ønsker å presentere dette som om det er mulig, forklarer han. På kunstmuseet vil folk få se en modell i en glasstank, 60x60x70 cm, med pumpe installert, prosjektbeskrivelse og tegninger. Dessuten manipulerte bilder som gjengir hvordan det kan bli ute på fjorden.- Dette er et slags forsøk på å virkeliggjøre en utopi, og det er en optimisme i dette prosjektet.- Kaller du det optimisme når du forutser muligheten for at småbåter skal suges ned i dypet og folk kan drukne?- Det er en eventyrlig idé om en konstruksjon som fullstendig utelukker tanken om at dette på noe som helst vis skulle være praktisk gjennomførlig. Tanken tar ikke hensyn til realisering eller ei, den er helt kompromissløs, og det synes jeg innebærer en enorm form for optimisme. Det er en fiksjon som er projisert på naturen. Prosjektet får dermed nærmest en slags tegneserie-stil. Det er jo masse humor over dette, fordi det er så totalt usannsynlig. Likevel befinner prosjektet seg i et grenseland mellom frykt og fascinasjon, det handler om å konstruere en maskin som du mister kontrollen over, sier den unge kunstneren med like veloverveid alvor.- Jeg ser på modellen og plantegningene som det ferdige prosjektet. Dimensjonsforskyvningen fra 1 til 100 er kun veiledende. Publikum kan selv dimensjonere verket slik det passer best for forestillingsevnen til den enkelte, forklarer han. Espen Dietrichson er født og oppvokst i Arendal og forlot hjembyen da han var ferdig med videregående. Etter noen tids reisevirksomhet, tok han fatt på Oslo tegne- og maleskole. Etter to år der, kom han inn på Akademiet, og var ferdig sist sommer etter fire års studier. Nå er han etablert i et atelier i Oslo sammen med fem-seks kolleger fra studietiden. Espen arbeider mest med prosjekter som innebærer en sammenblanding av installasjon og skulptur. Han har tidligere deltatt i to ulike utstillinger på Bomuldsfabriken, Stenersenmuseet (avgangsutstillingen), Galleri Stiftung Stärke i Berlin og i utstillingen Handicapped future på Raw Space i Oslo.