— Folk som ringer meg om dette tør ofte ikke si navnet sitt engang. Så hvisker de nærmest at de har opplevd nøyaktig det vi beskriver i boka, sier Kathrin Pabst.

Etnologen ved Vest-Agder-museet har sammen med professor Jan-Olav Henriksen på Menighetsfakultetet skrevet boka "Uventet og ubedt - paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro". Boka kom i vår ut på Universitetsforlaget, og reaksjonene fra privatpersoner har ikke latt vente på seg.

Boka bygger på intervjuer med rundt 30 personer som alle har hatt det som kalles paranormale erfaringer. Alle regner seg som kristne, og fenomenene de beskriver er for eksempel varme hender som helbreder, møter med engler, møter med avdøde slektninger eller evne til å se inn i fremtiden.

— Hvorfor trengs denne boka?

— Den trengs for å gjøre det lettere for folk å fortelle om denne typen opplevelser uten å være redde for å bli latterliggjort. Det hadde vært fint om boka kunne utløst en debatt om disse problemstillingene, sier Pabst.

"Den andre siden"

Kildetilfanget har vært rikt:

— Vi kunne intervjuet langt flere. Dette har vist seg å være svært vanlig, sier Pabst.

Forfatterne har gjort research etter "snøballmetoden", det vil si at kildetilfanget har ballet på seg etter hvert som arbeidet deres har blitt kjent.

Men selv om de tør å bli intervjuet anonymt i boka, har kildene ofte problemer med å fortelle om opplevelsene til andre.

— Noen tør ikke engang si det til sine nærmeste venner. De vet Bibelen sier man ikke skal ha kontakt med "den andre siden", sier Pabst.

Hun og medforfatter Henriksen registrerte en markant forskjell da de jobbet med boka.

— Det ser ut til at det er sterkere frykt for å bli latterliggjort eller avvist blant de sørlandske kildene enn hos dem som kommer fra Østlandet, sier Pabst.

Vekkelseskristendom

Teologiprofessor Jan-Olav Henriksen utdyper:

— En forklaring på denne forskjellen kan være at på Sørlandet er det kristne miljøet ofte bygget på vekkelseskristendom. I den er skillet mellom de kristne og "de andre" tydelig, og den legger vekt på at du skal stole mindre på egne erfaringer enn på det Bibelen forteller deg. Da kan det hende denne typen erfaringer lett blir plassert hos "de andre", det vi si de alternativreligiøse. Men mye av poenget med det vi forteller i boka er at dette er erfaringer folk får nettopp "uventet og ubedt", og helt uten å ha oppsøkt det. Da blir det litt enkelt hvis man avviser det med å si at man ikke skal "oppsøke det hinsidige", sier Henriksen.

Bibelske spøkelser

Han fremholder at også i Bibelen forekommer slike møter.

— Moses og Elia snakket til Jesus på fjellet, for eksempel. Flere av kildene vi har intervjuet og som har paranormale erfaringer er prester. Det er påfallende at folk som har teologisk utdannelse faktisk virker mindre reserverte med å fortelle om slike erfaringer enn de som ikke har slik utdanning. Blant kildene våre på Østlandet er det for øvrig ingen som har holdt opplevelsene sine hemmelige. De snakker gjerne offentlig eller med kollegaer om det de har opplevd, sier Jan-Olav Henriksen.

Biskopen om det overnaturlige

Biskop Stein Reinertsen snakker gjerne med kristne som har paranormale erfaringer, men er skeptisk til kontakt med de døde.

LYTTER: Biskop Stein Reinertsen hører gjerne på kristne som har paranormale erfaringer. Foto: Torstein Øen

— Jeg vil naturligvis lytte til kristne som kommer til meg med slike erfaringer. Også i den kristne virkeligheten er vi klare på at det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, sier biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen.Han har ikke lest boka "Uventet og ubedt", og finner det litt vanskelig å kommentere innholdet konkret.

— Dette med paranormale erfaringer er en stor sekkebetegnelse som kan omfatte mye forskjellig. Helbredelse er for eksempel noe vi også har innen kristen tro, mens andre ting kan være mer problematiske. Helt fra de første kristnes tid har det vært slik at du ikke skal kontakte de døde. Vi driver ikke fedredyrkelse i vår tro. Vi minnes de døde og snakker pent om dem, sier biskopen.

— Men hva sier du hvis det kommer noen til deg som sier de snakker jevnlig med sin avdøde bestemor?

— Da vil jeg naturligvis lytte til vedkommendes erfaringer.

— Hvilke råd vil du gi?

— Det er noe som hører til innenfor sjelesorgens rom, og det er vanskelig å svare generelt på det i avisen, sier biskop Reinertsen.

— Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av at dette er vanskeligere å snakke om for kristne på Sørlandet enn andre steder?

— Det har jeg ikke noe sterkt grunnlag for å uttale meg om, men det er ikke mitt generelle inntrykk, sier biskopen.