KRISTIANSAND: — Filmen handler om den siste sommeren hos mamma. Vi skal i filmen reise tilbake til den tiden, og prøve å beskrive hvordan den sommeren opplevdes, forteller Strandberg.

I dokumentarfilmen "Natta pappa henta oss" skal Steffan Strandberg fortelle den sterke, personlige historien om hvordan faren reddet han selv og broren fra morens alkoholisme. Strandberg og broren bodde sammen med moren i Skippergata 73, midt mellom Todda og morens stamsted, Møllepuben. Guttene kjente hvert smug i byen, og syklet mellom de ulike pubene og parkgjengen på Torvet bak Domkirka. De samlet flasker i Gravane og kastet sigaretter over fengselsmuren til stefaren som satt i det gamle fengselet ved Rådhuset.

— Vi hang mye med andre gutter i samme situasjon som oss, og det er den stemningen vi skal skildre i filmen, forteller filmskaperen.

1,35 millioner fra NFI

Filmen har allerede fått 600.000 kroner i utviklingstilskudd fra Norsk filminstitutt. Denne uka kom gladmeldingen om nye 750.000 i NFI-støtte, akkurat det Strandberg og produsent Indie Film søkte om.

— Den støtten er en bekreftelse på at NFI liker manuset, og at de ser at dette er noe som bør realiseres, sier Strandberg.

— Dette er et prosjekt som vurderes å ha et stort potensial, både kunstnerisk og produksjonsmessig. Prosjektet er originalt og unikt, samtidig som det berører noen allmenne, menneskelige følelser og erfaringer. Manuskriptet er godt gjennomarbeidet, bygget på regissørens egne barndomsminner og oppgjør med disse i voksen alder, og både berører og provoserer. Filmen forventes å kunne nå og utfordre publikum både nasjonalt og internasjonalt, skriver KriStine Ann Skaret, dokumentarkonsulent ved NFI, i sin begrunnelse.

Utfordring fra NFI

— Dette er et uvanlig høyt utviklingstilskudd for dokumentarfilm og at jeg håper de kjenner presset, sier Skaret og smiler.

— Det er en utfordring vi tar seriøst, sier produsent Carsten Aanonsen i Indie Film, og fortsetter:

— Vi er veldig glade for at KriStine Ann Skaret deler vår tro på dette prosjektets muligheter. Jeg er også sikker på at animasjonselementet vil gjøre interessen for dokumentaren enda sterkere internasjonalt. Vi vil invitere med et coproduksjonsland, for å være med å levere animasjonsarbeidet. Det vil gi muligheter i det landet, både finansielt og med tanke på lansering.

Etterlyser gamle bilder og video

I filmen vil 8mm-filmer fra Strandbergs far brukes sammen med animasjon, samt gamle bilder og filmklipp fra den tidsepoken. De er Strandberg nå på jakt etter.

— Nå samler jeg inn bilder fra private og fra statsarkivet, fra Fædrelandsvennen, NRK Sørlandet og NRK i Oslo. Ikke et loft skal slippe unna, sier Strandberg, som oppfordrer de som har aktuelle bilder eller videoer om ta kontakt med ham på filmens facebooksider.

Vil engasjere publikum

Regissøren fortalte første gang offentlig om dokumentarprosjektet i februar i fjor. I september skal de ha ferdig en treminutters trailer. Trolig vil det gå enda noen år før filmen er klar for kinolerretet.

— Det er umulig å si når filmen blir ferdig, for det er avhengig av animasjonsteknikk og budsjett. Animasjon er tidkrevende, men det vil være lettere å estimere en premieredato når animasjonsteknikken er ferdig utviklet, sier Strandberg.

— Jeg håper det blir en film folk vil se fordi de har lyst, og ikke fordi det er korrekt å se den. Jeg vil at folk skal la seg engasjere av den, avslutter sørlendingen.