Fra sine lokaler på Odderøya kommer Terje Dragseth hyppig ut med åndsverk innen både tekst, film og musikk. Det er kombinasjonen av det første og siste som gir oss bandprosjektet I Sing My Body Electric (ISMBE) sin nyeste produksjon, den fem låter lange Obstacles Hitchhike in Japan. Det er en plate der Dragseth med sine medmusikere John Nikolaisen, Nils Olav Drivdal og Mads Hatlevik som har gjort den krevende øvelsen det er å tonesette Dragseths tekster. En øvelse de har lykkes svært godt med i sine store, monumentale lydbilder og tunge gitarer. Med lukkede øyne tar lydbildet meg med tilbake til Quart ca 1993, der ISMBE med sin spacerock høres ut som en god blanding av The Doors, Can, Spiritualized og Happy Mondays. ISMBE preges av det samme som sistnevnte band, nemlig at Dragseths noe sørlandskklingende engelske vokal avstår fra å frasere melodisk. Tekstene blir derfor fremført mer messende og resiterende enn syngende. Men nettopp fordi dette er tonesatt lyrikk, der teksten skal tydelig frem i et mettet lydbilde, fungerer det på beste vis. Man ville kanskje tro at en sang som «Why Don't You Come And See Me», som kun inneholder en eneste tekstlinje ville bli kjedelig etter fem gjennomlyttinger, men den vokser snarere og blir bare bedre.