— Det er som med eks-kjærester, de er alltid i deg på en måte. Jeg kan ikke fjerne Kristiansand fra hjertet, sier Hanne Kolstø, et par timer før hun går på Trashpop-scenen lørdag kveld.

Kolstø har forlatt Kristiansand og bor for tiden i Lofoten, etter å ha vært en betydelig del av det sørlandske musikkbildet i flere år. Hun bodde her i ti år, før hun fant ut at hun måtte videre.

— Når jeg ser byen på tv, så tenker jeg alltid at det er hjembyen min. Men flyttinga var uproblematisk, det var på tide å tide å gå videre. Jeg må bare innse at jeg er en vandrer. Jeg har det bra hvis jeg får vandre når jeg har lyst til det. Kristiansand har lært meg at det kan være fint å være i ro, men jeg har funnet meg selv i den vandringen. Jeg trenger å ha nye prosjekter. Ikke bare for musikken, for hele meg, sier hun.

Ny plate

I november ga Kolstø ut sin fjerde plate, «Stillness and Panic». Og som vanlig fikk hun gode anmeldelser. Like vanlig er det at hun umiddelbart har en ny plate liggende klar. Kolstø håper å gå i studio igjen allerede i juni.

— Det verste jeg vet er å sitte på en plate. Jeg blir rastløs og ubekvem. Så jeg må bare få den ut, da får jeg i hvert fall litt fred et par måneder. Sånn er det for meg. Hvis jeg er hypp på litt fred, så må jeg få ut en plate, smiler Kolstø.

Hun kommer til å jobbe med sin vanlige makker, Øyvind Røsrud Gundersen. Trolig blir også kristiansander Morten Martens Øvensen involvert.

— Jeg jobber mye med beats, men jeg vil gjerne utvikle dem litt. Og da er Morten en fin mann å bruke. Jeg har alltid digget det han har drevet med, spesielt hans opprinnelige bakgrunn som er hiphop. Og jeg liker ham best når han får frie tøyler til å være seg selv. Så jeg gir ham fritt spillerom til å leke seg, og så får vi se hva som kommer ut av det og om vi klarer å forene våre uttrykk, sier Kolstø som denne gang kom til Kristiansand med fullt band.

— Jeg har lagt fra meg alle instrumentene når jeg spiller live. Det er et valg jeg har tatt for å kunne legge hele meg inn i den viktige rollen som frontfigur og formidler av tekstene, sier hun.

Forbilde

Under Bylarm i februar fikk Kolstø Norsk musikkråds forbildepris, og mottok dermed 100.000 kroner. Selv vil hun ikke spekulere så veldig mye i hvorfor hun oppfattes som et forbilde.

— Jeg håper det handler om at jeg er her fortsatt. At jeg har jobbet hardt. At jeg ikke gir meg, sier hun.

Kolstø har spilt mye i utlandet og etter hvert fått et publikum både i USA og Europa. Et av de få landene hun ennå ikke har besøkt, er England. I mai kommer «Stillness and Panic» ut på det engelske markedet.

— Det er veldig spennende. Jeg er spent på om det får noen betydning å gi ut en plate i et av verdens største musikkmarked. Jeg er glad i nye ting og jeg har aldri vært i England før.