«Looohoohooseher»! Alle som var unge på 90-tallet kan ikke ha gått glipp av Jim Carreys karakter Ace Ventura. Jeg husker at alle gikk og siterte replikker fra filmene, særlig loser-replikken, og de ekstra ivrige forsøkte å bevege seg som ham også (ikke alltid like vellykket). Den første filmen «Ace Ventura: Pet Detective» var ikke noen kritikersuksess, men publikum forelsket seg i den og sikret at oppfølgeren «Ace Ventura: Nature Calls» ble sett av enda fler. (Men heller ikke den var en kritikerfavoritt).
Jeg så filmene igjen for kort tid siden, og jeg må innrømme at jeg lo godt. Hovedkarakteren er både enkel og kompleks på samme tid, noe som godt beskriver alle Carreys karakterer og kanskje også ham selv. Han har vært åpen om at han har ADHD og har slitt med depresjoner i flere år.
Dette er han ikke alene om i komikernes verden. En studie publisert av Gordon Claridge, professor emeritus ved Oxford-universitetets psykologiske fakultet, viser at komikere ofte har bipolare trekk. Undersøkelsen går faktisk så langt som å trekke konklusjonen at det faktisk kan være en forutsetning for komisk talent.
Ikke vet jeg, men interessant er det. Carreys figurer kan ofte virke maniske, og stort sett alle av dem har et underlag av mørke. Bare se på noen av hans andre karakterer: «The Mask» (94), The Riddler i «Batman Forever» (95), The Grinch i «How the Grinch Stole Christmas» (2000) og Count Olaf i «Lemony Snicket’s A Series of Unfortunate Events» (2004).
Denne uken er det premiere på «Dum og dummere To», hvor vi får gjensyn med en av Carreys mest kjente karakterer, Lloyd Christmas. Sist vi så Lloyd var i 1994, og oppfølgeren starter med at Harry besøker Lloyd som har sittet helt apatisk på en mentalinstitusjon i 20 år, men så viser det seg at det bare har vært en spøk — en veldig lang spøk. Mørkt.
Min kollega Roy Søbstad, lot seg ikke overbegeistre denne uken, så nå gjenstår det å se hva publikum mener. Det er kanskje litt sånn at du enten elsker eller hater humoren, eller så elsker du å hate den, eller var det kanskje hater å elske den?
Jim Carrey har også gjort andre mer seriøse prosjekter som er verdt å nevne: «The Truman Show» (1998), «Man on the Moon» (1999), «Eternal Sunshine of the Spotless Mind» (2004) og «I love you Philip Morris» (2009). Absolutt verdt en titt hvis ikke du har sett dem. Har du ventet 20 år på «Dum og dummere To»? Ja, da er det jo bare å glede seg…
