Verden i dag — en bruksanvisning

Redaktører: Cathrine Grøndahl, Janike Kampevold Larsen, Tore Renberg. GyldendalSlå opp på Ibsen, Henrik, for eksempel. Der står det: «2469 m. Se: Fjell». Signert Finn Iunker. For sikkerhets skyld har redaksjonen tatt med en annen definisjon på samme oppslagsord: «Henrik Ibsens drama er ofte litt stive og litt struntande der dei står og strittar konstruerte og vidløftige, det finst då og dei som ikkje ser at teaterstykka hans under den litt stive yta rommar verder av svart demonisk rørsle,..», signert Jon Fosse. Slik blir vi kanskje litt klokere.Noen - redaktørene? - har valgt ut oppslagsordene. Allerede der ligger det mange føringer. Foss, Wenche, er plassert mellom Forstad og Fotball, litt lengre fra Forhud og Forførelse, Fotografi, Framtida, Fredsdiplomati og Frelse, bare for å nevne noen. Og som om ikke det var nok med Framtida er også Fremtiden blitt med.«Fremtiden. Fremtiden er kanskje en av de viktigste årsakene til at verden eksisterer. Og noen lurer på om fremtiden fortsatt ville eksistere dersom verden forsvant», heter det i Lars Lillo-Stenbergs definisjon. Mens Nora Simonhjell skriver slik: «Framtida. Ein skal ikkje renne mellom gardane. For når ein blir vaksen, sa bestemor og knytte forkledet tettare kring magen, vil dei allereie vite om ein fér med slarv eller noko ein bør høyrer på».Flere bidragsytere har tilknytning til Sørlandet. Blant dem er Erling Kittelsen, Finn Iunker, Janicke Evelid, Karl Ove Knausgård, Maria Kielland Krag, Morten Øen, Nils Christian Moe Repstad og Paal-Helge Haugen. Forskjelligheten i bidragene fra disse er ganske sikkert representativ for den sprikende virkelighet som reflekteres ellers i boken. Noen er morsomme, vittige og ironiske, andre er svært alvorlige, noen dypsindige, andre er vanskelige og innfløkte, en gang i blant synes jeg noe virker jålete, litt av typen se-hvor-flink-jeg er.Knausgård skriver med stort alvor om Fyll og Fylleangst. «Men om smerten skulle bli for stor og fylla umerkelig gli over fra å være sosial til å bli noe du er alene om, vil du i løpet av noen år ikke lenger ha noe selv å slippe unna», skriver han, og avslutter slik: «Det gjelder å heve hodet, det gjelder å feste blikket - uansett hva det er som plager deg, er det ikke større enn deg. Husk det. Det gjelder å drikke med måte», sier han.«Uten lidenskap er verden målstyrt og egentlig utgått, tabuene avskaffes og lever videre uten at navn skal heftes på dem», skriver Erling Kittelsen om Lidenskap. På oppslagsordet Fy skriver Maria Kielland Krag: «Fy. Jeg har på meg overlevelsesdrakten og legger meg i vannet. Jeg har en kopp kaffe stående på magen. Før jeg sovner, tenker jeg at jeg vil ringe Dag Solstad og si at han tar feil».Ordet Æsj får følgende forklaring fra Janicke Evelid. «Han sa: Jeg vil gjerne at du ser meg i øynene når jeg snakker til deg. Du var den eneste som ikke tok imot Jesus i kveld. De andre barna stod i en ring. De gråt av glede. De holdt hverandre i hendene. Jesus elsker dem. Du reiste deg ikke fra benken. Jeg vil gjerne at du ser meg i øynene når jeg snakker til deg. Jeg vil gjerne at vi ser hverandre i øynene når vi snakker sammen. Ingen vet når Jesus kommer tilbake. Det eneste vi vet er at han var her i kveld. De andre barna gråt av glede. Han var en av dem i kveld. Jeg har et ønske som bare du kan oppfylle, og det er at du ser meg i øynene når jeg snakker til deg. Kanskje var dette vår eneste sjanse. Sånn, ja, barn gråter fordi de er glade».Så skjønner vi etter hvert at denne boken har noe for enhver. Noe er vakkert, noe er klokt, annet er både sjokkerende og merkverdig. Mangfold er bokens kjennetegn. Den egner seg nok best for de åpne sinn. Politisk korrekt er den delvis, andre ganger trampes det skikkelig i klaveret, og det kan det jo bli mye morsom musikk av, for den som har sansen for dissonanser.Ta med denne til slutt, Karl Ove Knausgårds avslutning på utredningen om begrepet Ungdomsskole. «... er det klart at ungdomsskolen nå er en tilstand, og at den har erobret hele det norske samfunnet, som gjennomgående er preget av umodenhet, av uoriginalitet og av en nesten uutholdelig naiv moralisme».Emil Otto Syvertsen