De to danske regissørene Stefan Fjeldmark og Michael Hegner har begge en mangeårig erfaring fra tegnefilm/animasjonfilm. Hvem husker ikke de helaftens tegnefilmene "Ferngully", "Valhall" og "Jungeldyret Hugo". Ved siden av, har de produsert tegneserier, reklamefilmer og diverse kortfilmer innen avansert animasjon. Her har de igjen skapt en helaftens tegnefilm, Stefan Fjeldmark har også vært betydelig med på manussiden. Produksjonsmessig er det blitt en flergrenet sak: en co-produksjon der bl.a. et irsk og et tysk selskap en inne med både kreativitet og økonomi. Det åpner fikst og moderne: Den oppfinnsomme og optimistiske Svein, hans lillesøster Stella, og fetteren deres, nerden Hans, som liker seg aller best bak PC'en, drar avgårde på en ulovlig fisketur. De blir tatt av en tidevannsbølge, sugd inn i ei grotte og havner hos den eksentriske professor Mac Krell. Denne professoren har skapt en eliksir som han tror kan redde menneskeheten fra utryddelse, slik: De som drikker den blir til fisk. Og selvfølgelig: Lillesøster Stella kommer ved et uhell til å drikke av eliksiren. De to guttene har 48 timer på seg til å få tak i henne og gi henne motgift. Det ender med at de forvandles til fisk, de også. Og de blir nødt til å returnere til professor Mac Krell. Hvis ikke, vil de blir fisk for evig og alltid. Og i havet er det mange rare, komiske, skumle og dødsfarlige vesener. Det er blitt ei god historie, dette. Livlig i avviklingen av de forskjellige scenene, jevnt stigende i spennings — og dramastrukturen, med sine absolutt nifse øyeblikk, og med sine små stunder av ynde. Mer detaljert: Det skumle blir aldri ordentlig fælt, men filmen besitter sine klare doser nifshet. Og dét kan barnefilmer gjerne ha, det bør de ofte ha. Men ikke for mye dunder og brak, men nok til å pirre og få instinktene i kok. Men samtidig har den sine nesten ballettaktige myke stunder, og sin oppfinnsomme komikk: En hval som fungerer som buss, med en sløv sjåfør. Hvordan lure en blekksprut, etc. Det tegnede likner Walt Disney, når Disney er myk, behagelig og balansert. Disney er ikke alltid dét, det finnes eksempler hvor Disney har en forsert rytme, er for voldsom i actionavviklingen og har en for voksen tone. Slik sett, føles "Hjelp, jeg er blitt en fisk!" som harmonisk og avrundet. Musikknumrene føles også harmonisk innbakt, og de norske stemmene kler de ulike figurene, de er valgt med omhu og de gjør en meget bra jobb. Livlig, lekkert, lystig og spennende, riktig en gavepakning til barn. Men bemerk: Vi snakker om barn nå, ikke om barn på grensen til ungdom. Hjelp, jeg er en fisk!
Danmark 2000. Regi: Stefan Fjeldmark. Michael Hegner.
Manus: Stefan Fjeldmark. Karsten Kilerich. John Stefan Olsen.
Produsenter: Anders Mastrup. Eberhard Junkersdorf. Russell Boland.
Original musikk: Søren Hyldgaard. Inntalt med norske stemmer.