VISEPOP/SOUL
Han måtte gjøre noe denne gangen. Noe nytt. Bjørn Eidsvåg (56) holdt på falle for eget grep ved å gjenta seg selv og sin suksessformel. Med det utgangspunktet gjør det godt å lytte til og bli kjent med innholdet på «Rundt neste sving».
For dette er hans beste album på veldig mange år. Samarbeidet med Thomas Dybdahl har gitt vår mestselgende artist de siste femten årene ny piff og nye innfallsvinkler i en lekker og tiltalende produksjon. Tekstmessig synger Eidsvåg stort sett om de samme temaene som han alltid har gjort. Om livet og dets mange fasetter. Om det å være i medvind med en følelse av lykke, og om det å være urolig, nedpå, bekymret og trist. Pluss mye av det som ligger mellom disse ytterpunktene.
Stemmen til Eidsvåg ligger langt framme i lydbildet. Heldigvis. For det er aldri tvil om at dette først og fremst har hans signatur. Slik vi kjenner ham. Det nye og friske ligger i arrangementene og i produksjonen. Noen av låtene fremstår som lekende og lette. Det skyldes blant annet Geir Sundstøl sitt frodige og delikate strengespill.
Høydepunktet er kanskje når Bjørn Eidsvåg går i duett med Ingrid Olava på «Fragmenter». Sondre Bratland og Thomas Dybdahl er andre duettanter som frisker opp variasjonen og helhetsinntrykket.
De som likte Eidsvåg best slik han var før, behøver ikke å bekymre seg. For han er fortsatt seg selv. Forskjellen fra «Rundt neste sving» og de tre-fire siste albumene hans, er at det denne gangen høres litt morsommere ut å være en folkekjær artist. Det smitter over på oss som hører på.
