Det fins knapt noen i dette landet som skriver så beksvarte tekster som Stein Torleif Bjella. Han gjorde det på "Heidersmann" (2009) og med "Vonde visu" (2011). Nå gjør han det igjen."Heim for å døy" kan komme til å stå igjen som fullbyrdelsen ev en trilogi. Og det er bare å grave seg ned i Bjellas univers også denne gangen. De gjør til tider vondt, disse mørke og svarte visene. Men her er passe doser med humor, ironi og sarkasme slik at det hele framstår som litt underholdende også.

Tittelen på albumet kom Bjella på da han snakket med noen som hadde bodd i Oslo lenge, men som nå var dratt hjem for å dø. Mange av visene er vonde. Hør bare den dystre "Undergang" der hovedpersonen leter etter en mening med livet etter en runde med mislykket kjærlighet.

Stein Torleif Bjella synger med personlig synsvinkel. Hvor mange av tankene og opplevelsene som er hans, er ikke godt å vite, men mange av skildringene er i alle fall plassert i artistens hjembygd, Ål i Hallingdal. Noen av låtene er litt mer rocka og skarpere i kantene enn tidligere. Akkurat det gjør bare godt.