Boka gir et umiddelbart solid og håndverksmessig godt inntrykk med permenes stofflighet og enkelheten i presentasjonen. Første kapittel heter «Detaljer». Etter et kort forord følger 16 store nærbilder, detaljbilder, av noen av kunstnerens viktigste tepper, samtlige fotografert av Kjartan Bjelland og nydelig gjengitt. Dette blir som en appetittvekker. Grundige sidehenvisninger viser fra detaljer til helhet, og senere også fra tekst til hele bildet. Det er lett å finne fram, orientere seg og fordype seg. Det er så en får lyst til å begynne å planlegge en reise i Else Marie Jakobsens fotspor, fra kirke til kirke, for eksempel.
Vi er så heldige her i Kristiansand at vi har hatt Else Marie Jakobsen iblant oss. Hun har fått prege både politikk og kunstmiljø, og ikke minst kirkeliv. Boka får godt fram hvordan Else Marie Jakobsen har kjempet, både for sin kunst, for sitt «kvinnfolkarbeid», og for alt det hun elsket, ikke minst byen Kristiansand. Vi har flere av hennes kunstverk tilgjengelige i nærmiljøet, i offentlige profane bygg og ikke minst i kirkene på Lund, Søm, Flekkerøy, Torridal, Greipstad og i Frikirken i Kristiansand.
Mange av oss husker hvordan Else Marie Jakobsen selv kunne fortelle og forklare om innholdet i teppene, alltid på en engasjerende og inderlig måte. Jeg synes jeg hører denne stemmen igjen i noen av de beskrivelsene Janne Leithe bringer i denne boka. Så bygger den jo også da på samtaler mellom kunstner og forfatter i det som skulle bli Else Marie Jakobsens siste leveår.
Bokas to hoveddeler er hensiktsmessig inndelt i kapitler. Først en introduksjon kalt «Veien til billedveven», dernest «Kvinnfolkarbeid», «Kvadraturen», «Kirkekunsten» og «Folklore», for å nevne noen av de åtte. Her møter vi teppe for teppe, drøyt 90 til sammen – av i alt 583! Beskrivelsene reflekterer både Leithes egne tanker, hva kunsthistorikere og kommentatorer har ment, og Else Marie Jakobsens egne tanker. De åpner for flommen av tråder, farger, former – av tepper, av bilder av strålende kunstverk som velter imot oss i kapitlet «Verkdel», der også mange av fotografiene er signert Kjartan Bjelland, men hvor også andre fotografer er involvert. Boka gir et overveldende inntrykk av en kunstners livsverk. Og når vi da i tillegg får vite at dette er mindre enn en femdel av hele hennes produksjon, så blir det jo enda mer imponerende.Noen formuleringer forstyrrer, for eksempel at «Helt til 1641 var Kristiansand en stor sandbunn», eller at «Setesdalen er et navn som benyttes om de dalføre områdene i Aust-Agder fylke», eller «Den bløde kyststribe er en tolkning av en ti meter lang sørlandsk kyststripe». Det er vel teppet som er ti meter langt. Kyststripa er mye lengre.