Vest-Agder-museets nyeste årbok dreier seg om plastbåter – fra Herbert Waarum sjøsatte Sørlandets første midt på 1950-tallet og tretti år fremover. Da var eventyret langt på vei over og næringsklyngen kraftig redusert. Men på sitt mest intense, i årene rundt 1970, utgjorde vår landsdels produsenter i sum Europas største leverandør av plastbåter og sysselsatte flere tusen mennesker. Alene i Grimstad-området produserte 22 bedrifter (!) mer enn 50.000 plastbåter fram til 2002. Det er en artig bok, samtidig som det er tydelig at den i hovedsak er frembrakt av faghistorikere. Oppgaven har vært takknemlig, i den forstand at mange kilder fortsatt er der, og at materiale i form av brosjyrer, avisartikler og bedriftsinterne dokumenter ennå finnes i rikt monn. Bevisst og omfattende bildebruk hever også bokens leseverdighet, pluss at temaet jo interesserer bredt på Sørlandet – hvor tidlige plastbåter så smått er i ferd med å bli gjenstand for organisert nostalgi, på lik linje med biler og motorsykler.
Leseren gjenoppfrisker kjennskapet til sentrale bransjefolk. Det ene minnebringende, velklingende produsent— og modellnavnet etter det andre dukker opp. Og industriens fremvekst forklares mot en internasjonal bakgrunn av velstandsutvikling og raskt forbedret materialteknologi, det siste ledet an av USAs militærindustrielle kompleks.
Hvorfor kom så nedturen?
Boken trekker fram oljekrisene på 1970-tallet – uheldig for alt motorisert – og det faktum at andre lands produsenter gradvis tok igjen de norske. Det denne anmelder gjerne skulle ha lest litt mer om, er hvordan den sørlandske "hver mann på sin tue"-mentaliteten også svekket næringen.
Ellers kan det konstateres at Vest-Agder-museet turnerer den hersens fylkesgrensen med eleganse. Tidlig utvikling i Aust-Agder balanseres mot dypere dykk i eksempelvis Søgne og Mandal (større nyttefartøyer) på Lista og i Flekkefjord.
Anbefales.