— Jeg opplevde at teatrene i Norge reagerte passivt på episoden i 2011, i stedet for å gå inn og gjøre noe med det, sier Runar Hodne.
I 2011 bodde sørlendingen i Berlin, og fra den tyske hovedstaden registrerte Hodne i førjulstida at Utøya-massakren fra samme sommer var fraværende i den offentlige debatten i Norge. Ei smørkrise preget de norske mediene.
— Smørkrisa var en detalj, men det er litt paradoksalt. Sør-Europa var i krise og Tyskland hadde sine problemer, mens vi i Norge, i etterkant av 22. juli, slet med ei smørkrise, sier Hodne.
Terror, kjærlighet og politikk
Han fant fram igjen "De besatte", som Fjodor Dostojevskij skrev i 1872, og tok kontakt med manusforfatter Geir Gulliksen. Ønsket var å si noe om dagens Norge, basert på romanen som handler om den revolusjonære bevegelsen som blomstret i Russland på slutten av 1800-tallet.
— Vi har ikke prøvd å lage et stykke som beskriver virkeligheten som den er eller skape et portrett av mulige høyreekstremistiske i dag. Det handler om at det er eksistensielle grunner til at slike ting oppstår, og vi bruker teater til å lete etter grunnene, sier regissøren.
I forestillingen møter vi det som ulmer under overflaten i et post 22. juli-Norge. Det handler om terror, men også om kjærlighet og politikk. "Demoner 2014" hadde urpremiere 8. februar, og har fått blandede anmeldelser. VG ga den terningkast to, mens Aftenposten og flere andre har gitt gode tilbakemeldinger.
— Jeg har skjønt at det har spriket veldig, og det er kult. Det er interessant at forestillingen oppfattes forskjellig, sier Hodne.
Sørlandsk på scenen
Regissøren har fått med seg tre sørlendinger på scenen; Ole Johan Skjelbred og Henrik Rafaelsen fra Kristiansand, samt Birgitte Larsen fra Feda. Og alle bruker sørlandsdialekten.
— Det er interessant at det er så mye sørlandsdialekt på scenen på Nationaltheatret. Det finnes en generasjon med sentrale sørlendinger i teater-Norge. Men dette er noen av landets absolutt beste skuespillere, så det er ikke tilfeldig. Og det handler ikke om hvor de kommer fra, at de er med her. Det er fordi de er gode, sier Hodne, som er fra Kristiansand.
— Jeg har jobbet mye med alle tidligere, og det føles ikke så spesielt. Men vi snakker alle vår dialekt, og dermed føles det ikke rart å snakke sørlandsk. Det har nærmest blitt normen, sier Larsen.
— Vi bruker mange dialekter, men det passer bra, for stykket handler om Norge i dag, sier Rafaelsen.
Meningen med livet
Hodne håper teaterstykket kan bidra til å skape den debatten han savnet etter 22. juli, og han håper det gir mening for publikum.
— Hva får mennesker til å bli radikale? Hvis de ikke finner meningen med livet, så skaper de en mening, og det er en farlig ting, sier Hodne.
— Det er fint at stykket stiller viktige spørsmål. Det finnes en genuin vilje til å si noe viktig, og da er det motiverende å jobbe med, sier Larsen.