Vi her i landet er nesten sykelig opptatt av krimlitteratur, krimserier på tv og film og dess like. Dette fenomenet har allsidige Anne Lorentzen på sin artistisk særegne måte tatt tak i. Ondskap skal med musikk fordrives — eller fortolkes. Musikken på «Krim» beveger seg på sett og vis i en slags drømmeverden, mens det tekstlige røsker opp i vår oppfatning av det onde og dets motstykke. Elektroniske klanger veves inn i hypnotiske strykerarrangementer, nærværende sang ikledd en kjølig distansert popsensibilitet. Det er få kunstformer som egner seg sterkere enn musikk til å få fram de kontrastfulle spenningselementene som ligger i omgang med forbrytelsens natur. Alle berøres på et eller annet vis - offeret, forbryteren, etterforskeren eller tilskueren. I Lorentzens toneverden er innlevelsen og dens motsats, distansen, et viktig element. Et slags effektivt spill mellom varm tilstedeværelse og kjølig avstandstaken. Forbryterens syke forestillingsverden og uhygge møter lytterens nysgjerrige fantasivillighet i et storslagent klanglig lydbilde.

SVEIN ANDERSEN

Pop, elektronika

ANNE LORENTZEN

Krim

Not Me Records/

Musikkoperatørene