2007 byr på Pia Tjelta i flere filmer, tv-serier og teaterstykker. 29-åringen har gjort seg sine tanker om karrieren så langt.

-Jeg tenker at jeg er veldig heldig, jeg er rett og slett veldig takknemlig for å få lov til å jobbe.

Det var mens jeg spilte inn «Mongoland» at jeg bestemte meg for å bli skuespiller. Jeg var veldig usikker på om jeg kunne klare det, om dette var min styrke. Men det er i dette yrket jeg føler jeg får brukt alle mine kreative og kunstneriske behov. Får på en måte satt energien min i en kontekst.

Hva er favorittrollen din i 2007?

Maria fra «Få meg på, for faen» av Olaug Nilssen (settes opp på Det Norske Teateret senere i år). Det er jeg helt sikker på. Bare fordi hun er så ekstremt utfordrende. Tror alle vil kjenne seg igjen i min rollefigur Maria: å føle seg sett og elsket er grunnleggende.

Olaug Nilssen er et geni med en observasjonsevne av en annen verden, og det er utrolig kult å skulle jobbe med henne. Jeg leste boken da jeg gikk på teaterskolen, og tenkte med en gang at dette er en liten juvel. Man kjenner seg så godt igjen at man vrir seg i ren skam. Å møte Olaug var for meg som å møte Madonna. Forestillingen skal bli nær, sår og komisk. Vi har ledd oss i hjel i hele prøveperioden. Men alle rollene jeg gjør er veldige spennende karakterer og har vært fine karakterer å jobbe med.

Hvordan trives du på Det Norske Teateret?

Trives supergodt, fint hus å være i. Akkurat nå har jeg fem måneders pause, men det passet perfekt i forhold til innspillingen av «Hunter».

Du er med på «Hunter 2», hvordan går det?

Det er en lang prosess med fem måneders innspilling. Nå tar vi snart en pause, og så går vi på igjen i august, og jobber av og på til november. Manuset er en helt ny historie som skal fortelles, veldig tettpakket. Jeg spiller en helt annen type rolle enn jeg har gjort før, politisk og idealistisk. Det blir bra, det er et fint manus og veldig flinke folk.

Men aller først skal du lansere nok en spillefilm?

Jeg skal til Quarten for å promotere «5 løgner» som får førpremiere under festivalen. Jeg har faktisk ikke sett filmen ferdig ennå, men har en god følelse på den. «5 løgner» er et prosjekt på siden, litt skjevt og rart. Håper vi har fått det til. Det er viktig for meg at folk liker det – håper at noen blir berørt. Det er jo derfor jeg driver med dette.

Flytter du noen gang tilbake til Stavanger?

Ikke med det første. Sofia begynner på skolen her og det er liksom her vi er etablerte. Men jeg har fremdeles lyst på det hvite huset midt i Stavanger. Det får eventuelt komme på et annet tidspunkt!

Hva synes du om medieoppmerksomheten privatlivet ditt får?

Jeg synes ikke det er spesielt stas. Når det er jobben min å promotere en film, så er det greit, jeg er jo innstilt på at det er del av jobben. Står i kontrakten liksom. Prøver å distansere meg fra det, for det er jo helt fjernt. Man må beskytte seg, men samtidig ikke ta verken fokusen eller seg selv så alvorlig. Jeg tenker som regel ”denne uken meg, om to uker noen andre som får gjennomgå”.

Er du komfortabel med å uttale deg om kjærlighetslivet ditt?

Jeg er sikker litt for åpen, er ganske dårlig til å lyve. For eksempel da jeg promoterte «Mars og Venus», som handlet om forhold og kjærlighet, måtte jeg nesten tilby litt kandis og sukker for å si det sånn. Men kjærlighetslivet mitt er strengt tatt ikke så mye å snakke om.

Og hvis jeg i fremtiden går inn i et forhold, vil jeg holde det minst mulig offentlig. Den andre parten må da gå gjennom masse mas med pressen bare fordi jeg har vært i film.

Hjelper det om en partner er kjendis fra før?

En mann kan gjøre hva faen de vil for å si det sånn.

Nå skal jeg ha ferie.