– Nei, det var ikke særlig gjennomtenkt, konkluderer Ann-Kristin Otnes om den gangen hun sendte inn påmeldingsskjemaet til TV3. Lite visste hun da at hun måneder senere kom til å sitte som vinner av «Robinsonekspedisjonen 2007».

– Det var ren impuls fra min side. Jeg trodde aldri jeg kom til å bli valgt ut som en av deltakerne.

Men da den endelige telefonen kom fra produksjonsselskapet fikk Ann-Kristin én tanke i hodet:

«Jaja, jeg får vel gå og kjøpe meg en bikini da.»

Kan ikke tenne bål Premien på 300.000 kroner skal primært gå til å nedbetale huslånet. Men det Ann-Kristin gleder seg mest over akkurat nå er å slippe løs hemmeligheten hun har båret på.

I årets «Robinson» har det vært aller mest snakk om hva som er en verdig vinner. Ann-Kristin fikk mye kritikk fra sine meddeltakere at hun ikke gjorde nok på øya og hun kan heller ikke tenne bål.

– Hva mener du er en verdig «Robinson»-vinner?

– Det er vanskelig å lage en objektiv standard. Det får være opp til hver enkelt. For meg var det viktig å gjøre så godt jeg kunne og være meg selv, erklærer Ann-Kristin.

Gutta skyld i eget forfall Ann-Kristin hadde ingen strategiplaner da hun ankom Robinson-øya. Med åpent hjerte og sinn bestemte hun seg for å ta ting som de kom.

Og akkurat det ga valuta. Aldri før har det kun vært jenter blant de fem siste deltakerne.

– Det var mennene som først la opp til at det skulle bli gutter-mot-jenter-kamp. At det kun satt jenter igjen på slutten er konsekvensen av guttenes egne handlinger, sier Ann-Kristin en smule triumferende.

Hun mener også jentene holdt seg i bakgrunnen ettersom de fikk kjeft for alt de prøvde å gjøre.

– En gang fikk jeg skjenn for måten jeg skar et eple på, hevder romerikingen.

Vant over venninnen I finaleøyrådet møttes Ann-Kristin og Anne-Grete «AG» Strand. Ann-Kristin vant over bestevenninnen i ekspedisjonen med én ekstra stemme.

– Jeg har kjent AG siden første dag og føler meg veldig tett knytta til henne. Jeg hadde unnet henne seieren hvis resultatet hadde blitt annerledes, sier «Robinson»-vinneren som ennå erindrer den første natta på øya.

– Vi hadde verken tak over hodet eller bål å varme oss på og regnet pøste ned. Vi var gjennomvåte og kjente ingen og da husker jeg at jeg tenkte «Hva i all verden er dette for noe».

Livredd slanger Men Ann-Kristin overlevde nattstormene. Hun overlevde også møtet med slangen og da hun måtte spise ukokt boksmat.

På øya lærte de andre å kjenne Ann-Kristin som positiv og en gledesspreder. Men hva er den humørfylte jentas dårligste egenskap? Svaret kommer kontant:

– Jeg er for utålmodig. Det var derfor jeg meldte meg på konkurransen. Det må skje noe hele tiden.