Paolo Vinaccia kom til Norge fra Italia i 1979, og selv om han først og fremst er kjent som jazztrommeslager, samarbeidet han med en lang rekke artister og musikere innen forskjellige sjangre.

Det første norske albumet han deltok på var «Sami Ædnan» (1981) med Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg.

Som eksempel på andre artister kan nevnes Terje Rypdal, Bendik Hofseth, Jan Eggum, Lillebjørn Nilsen, Anne Grete Preus, Knut Reiersrud, Morten Harket, Jonas Fjeld, Ole Paus, Bobbysocks, Bjørn Eidsvåg, DeLillos, Palle Mikkelborg, Mike Mainieri, Jon Christensen, David Darling og ikke minst Arild Andersen.

– Stor personlighet

– Ved tapet av Paolo Vinaccia har Norge mistet en fantastisk musiker, en fornyer av kunsten å spille trommer og en varm og stor personlighet. Han vil bli dypt savnet, sier Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted til NTB.

Vinaccia deltok på flere hundre plateinnspillinger og skrev flere bestillingsverk, blant annet til Canal Street-festivalen i 2006 sammen med Terje Rypdal, og til Oslo Jazzfestival i 2015. I 1997 fikk han Gammleng-prisen i klassen for studiomusikere.

Så sent som tirsdag denne uken ble han tildelt Oslo Jazzfestivals hederspris – Ellaprisen. Prisen deles vanligvis ut under selve festivalen i august, men på grunn av hans sykdom ble den overrakt hjemme hos ham.

I juryens begrunnelse het det blant annet at «Paolo Vinaccia kan nesten oppfattes som en trollmann når han sitter bak trommene. Han har spilt med hundrevis av musikere, og vært med på utallige innspillinger i mange forskjellige sjangre. Hans råhet, hudløshet og rytmiske ekvilibrisme er unik.»

Kreftdiagnose

– Trodde jeg var forberedt, siden han har vært i krigen med kreft i ti år, men det var jeg tydeligvis ikke. Det var helt knusende, sier Knut Reiersrud til VG.

Paolo Vinnacia fikk kreftdiagnose – ondartet svulst i bukspyttkjertelen – allerede i 2009. Da fikk han beskjed av legene at han hadde to måneder igjen å leve.

I fjor ble han overrasket med overraskelsesfest på Bare Jazz i Oslo, der et femtitalls venner og artistkolleger dukket opp på det han trodde skulle være en platesignering.

Da ble han også overrakt en bursdagsgave bestående av en CD-boks med seks CD-plater med totalt 64 låter som Vinaccia selv ikke viste om at han hadde vært med på, fra 1979 og utover.