BERGEN: Ikke vet jeg om Festspillene i Bergen også har sikret seg fast abonnement på denne pianisten, men han var her i fjor og han er her i år, og fylte nok en gang Grieghallen med entusiastiske tilhørere til et helaftens Franz Liszt-program. Det ble en formidabel klaver-fest. Forståelig nok er mange av Liszts klaverstykker ikke for ofte spilt, de er til å knekke fingrene på. Men det gjør ikke Andsnes. Han bare spiller dem, uten at de enorme tekniske vanskelighetene ser ut til å affisere ham. Og så gjør han altså denne superromantiske komponisten til en spennende komponist, viser oss Liszts ukjente sider, den urolige, rastløse ånden, den higende og søkende, den merkverdige som av og til gjør et kompositorisk rundkast man ville trodd var aldeles utillatelig i samtiden, hvilket det nok også var. Andsnes spilte "fremtidsmusikk" i Håkonshallen mandag kveld. Sammen med festivalmusikeren Christian Eggen fremførte han et utvalg fra Jatekok og Bach-transkripsjoner av Gyorgy Kurtag. BIT 20-ensemblet medvirket i deler av konserten, med Terje Rypdal som solist. Det ble en merkverdig vakker kveldstime, der nye klanger fylte det gamle rommet, og det spørs om ikke denne fremførelsen kan komme til å gjøre Kurtags musikk til kult-musikk for den unge generasjon. Samme kveld fikk mange oppleve Budapest Festival-orkester med Bartoks vidunderlige opera "Ridder Blåskjegg" i konsertant fremførelse. I utgangspunktet var det nok lite kjent musikk for de fleste, men den skulle vise seg å ha kraft i seg til å forføre det store publikum fullstendig. 90 år etter at denne moderne operaen ble til, høres musikken ikke lenger moderne ut. Våre ører er tilpasset Bartoks musikk, og det gir jo håp også for Music Factory som driver med den aller nyeste musikken. Siri Torjesen er fast innslag her, og søndag kveld urfremførte hun sanger av Arne Nordheim til tekst av Vesaas, vakre sanger svært vakker fremført — og pianisten Geir Henning Braaten urfremførte klavermusikk av Magne Hegdal. Mest spennende ble nok møtet med den italienske festivalkomponisten Sciarrino, med et særegent uttrykk der hver komposisjon tvang tilhøreren til å stille seg inn på en egen bølgelengde, så å si. De siste dagers teater-opplevelser preges av det franske ensemblet Sirkuskompaniet Anomalie - 10 akrobatiske dansere som gjorde en teater-sirkus-forestilling der grensene mellom genrene forsvant rett ut i luften - sammen med akrobatene. Nærmere opphevelsee av tyngdekraften kommer man neppe. Det er fenomenalt at Festspillene også henter inn slike produksjoner, der ikke minst en masse barn fant mye å glede seg over. Mange gledet seg også over den kanadiske enmanns-teaterforestillingen "Monster", som skulle brette ut menneskets mørke sider - ifølge forhåndsomtalen. For meg ble det en oppvisning fra skuespillerens side: Se hvor flink jeg er. Og dermed falt både budskap og innhold fra hverandre, og bare showet stod igjen. Emil Otto Syvertsen(May 26 1999 14:29)