Torolf Elster:
Adams reise
Kriminalroman
Aschehoug En føler seg fristet til å bruke en nedslitt klisjé her og fastslå: De gamle er eldst. For Torolf Elster har skrevet i over 60 år, han debuterte i 1936. Og fra 1936 og frem til 1963 leverte han en rekke romaner og noveller, den beste utroper vi til å være "Historien om Gottlob" (1941). Så var Elster borte fra litteraturen fra 1963 til 1982, i denne perioden var han blant annet kringkastingssjef. Siden 1982 har han levert flere glimrende kriminalromaner. Alle utmerker seg ved en solid, gjennomarbeidet intrige, på linje med krim-forfattere som Agatha Christie og Dorothy Sayers. Og med en rolig, kløktig stil. Så også i år, med "Adams reise". Og som i de tre forutgående romanene fra Elster har de den pensjonerte kriminalsjef Charles Johansen som senterfigur, som "oppnøster". Han blir kjent med en liten og noe eksentrisk familie. Alenemoren Aina er en egenartet substans. Og hennes to-årige sønn Adam utvikler seg på en noe uvanlig måte. En dag leveres han ikke tilbake etter å ha vært på besøk hos sin fraskilte far. Og det stilles selvfølgelig spørsmål: Hva har skjedd? Er han blitt kidnappet? For både far og sønn er forsvunnet. Det skal vise seg at denne kidnappingen er noe helt utenom det vanlige. Elster har en rolig, men medlevende skriveform, det dufter godt av romanene hans. Og han besitter en frapperende evne til å skildre det trygge og fredelige, for deretter å slippe løs en mental giftslange. Han skaper mennesker av kjøtt og blod og nervetråder. Aldri blir de pappfigurer eller sjakkbrikker, slik de kan bli hos andre leverandører av kriminallitteratur. Vi våger klisjeen likevel: De gamle er eldst. Knut Holt