Det er en selsom historie han maler dust ut for oss: En kvinne banker på kontoret til en skatterådgiver i den tro at han er psykiater. Psykiateren holder til i andre enden av korridoren.
Den innekapslede, lite verbale, men intelligente og váre skatterådgiveren får aldri anledning til å si hvem han er.
Dette blir innledningen til flere møter. Han forklarer hvem han er, hun har forstått det før forklaringen kommer.
Men det oppstår en gnist, en bevegelse, en tilnærming mellom to sjeler. De to kjenner hverandre knapt, men de tør å være dønn ærlige og åpne overfor hverandre. Så blander hennes ektemann og hans tidligere kjæreste seg inn i koret.
Det er en stille film, med en nesten klaustrofobisk atmosfære. Alt er undrende, svevende, en anelse nifst. Samtidig skjer det en taus utvikling under overflaten hos de to.
En selsom fortelling, atmosfæretung og fornemt fortalt, med fornemme skuespillertolkninger.
Meget tiltrekkende!
Meget intime betroelser.
Frankrike 2004. Regi og manus: Patrice Leconte. Skuespillere: Fabrice Luchini. Sandrine Bonnaire.