Konserten åpnet med Fartein Valens tonedikt Kirkegården ved havet. Dette 70 år gamle musikkverket har lenge vært det mest spilte av denne særpregede komponistens verker. Det representerer en musikkform som har hatt vanskelig for å slå igjennom hos det store publikum, og alt for sjelden står Valens musikk på konsertprogrammene. Som åpning på denne konserten ble Kirkegården ved havet en sterk og flott opplevelse, godt spilt, og ikke minst klokt og instruktivt introdusert av kveldens dirigent, Terje Boye Hansen. Enda vakrere hadde det vært om fiolinene hadde vært konsekvent klokkerene i intonasjonen, det var dessverre et par iørefallende glipp i så måte. Mozarts klarinettkonsert er vel kanskje det vakreste verk i hele musikklitteraturen for dette soloinstrumentet og orkester. Stig Nordhagen, en av orkesterets egne, viste seg som en meget habil solist i sammenhengen. Han spilte levende og engasjert, med både teknikk og musikalsk engasjement helt på plass, og formet linjene i musikken elegant i en klar og nesten litt for nøktern tolkning av dette sprudlende verket. På samme vis kan en si at orkesteret eksponerte en holdning som var mer preget av korrekthet enn av lek, det var vakkert spill, men en tanke tilbakeholdent og reservert i forhold til det overskudd av liv en venter å finne i en Mozart-tolkning. Overskuddet kom imidlertid i Schubert-symfonien etter pausen. Her tok dirigent og orkester ut de store følelser i fullt monn i en storslagen tolkning av ett av romantikkens store mesterverk. Det er en fullformat-symfoni vi snakker om, en symfoni som i kraft og fylde minner om kollega Beethoven og peker fremover mot Brahms. Og Kristiansand Symfoniorkester gav verket liv og energi så det holdt, på tross av mangelen på akustisk hjelp fra teatrets tørre vegger. Emil Otto SyvertsenKONSERTKristiansand SymfoniorkesterDirigent: Terje Boye HansenSolist: Stig NordhagenAgder Teater, hovedscenen.Stig Nordhagen gjorde en flott innsats i Mozarts klarinettkonsert. Men kveldens høydepunkt ble likevel Schuberts Symfoni nr. 9.