Kristiansand: — Jeg har ikke sovet i hele natt. Er det sirkus, så er det sirkus.Gisle Sandvand smiler søvnig mellom skjeggstubbene og geleider oss inn til torsdagens generalprøve på symfonisk Django i Agder Teater.- Dette blir bare så bra. Men vent litt, jeg må hente kaffe til gutta. Tometersmannen Sandvand iler av gårde i slitte boots størrelse 47, og er straks tilbake med varm leske og glødende mobiltelefon.- Det går i ett. Men jeg er nok blitt flinkere til å slappe av mellom slagene, sier Sandvand mellom kjappe beskjeder og kontrameldinger. 30-åringen har forbannet seg på at han skal sette av tid til å nyte de fire hektiske døgnene den fjerde utgaven av Christianssand String Swing Cirkus varer. Sovnet fra stearinlysene
Første året han dro i gang det stadig mer populære prosjektet var han ikke spesielt flink til å stresse ned.- Etter 18 timer med nedrigging av utstyr kollapset jeg hjemme i leiligheten. Da jeg våknet, var badet og kjøkkenet helt nedsotet. Jeg hadde sovnet fra stearinlysene, erindrer han lettere beskjemmet.Nå går det meste tilsynelatende mye bedre. Autodidakten Sandvand har lært seg kunsten å booke band, skaffe sponsorer, sette opp budsjetter og delegere ansvar. Likevel innrømmer altmuligmannen å være vel sjefete overfor sine kumpaner i Christianssand String Swing Ensemble.- Jeg vil dette så sterkt at jeg noen ganger går litt over styr. Vi har hatt en del krangler i bandet, sier han likefrem. Spilleglede
Spillegleden kan likevel ingen ta fra sekstetten fra sør. På scenen frontes bandet av den karismatiske vokalisten Miguel Steinsland, og merkelappen byens mest utadvendte orkester har gjengen hatt fra første stund.- Vi vil gi publikum full pakke. Samtidig skal det være lav takhøyde. Musikk er livsviktig, men ikke som salgsobjekt eller vare, presiserer han.Det er det 30-åringen har innprentet seg selv i stunder der han lurer på hva han egentlig holder på med i tilværelsen. Hans eneste virkelige jobb - dirigent for et aspirantkorps i hovedstaden - endte i avskjedigelse.- Det er ikke fritt for at tanken «klipp deg og få en jobb» har slått meg. Men egentlig var jeg solgt fra første gang jeg hørte Jimi Rosenberg spille gitar, sier Sandvand.Det er 12 år siden. Siden den gang har Sandvand tatt utdannelse ved Musikkonservatoriet, og brukt ettertiden på å dra plekteret over sin kjære Rayhorn i total uoverenskomst med pensum. Fascinert av sigøynerne
— Jeg fascineres av hvordan sigøynerne formelig hamrer med nevene på gitaren. Det er den lidenskapen jeg prøver å ta med meg i vårt ensemble, sier han.Foreløpig ser han ut til å lykkes. Torsdagens slippefest på gruppas siste skive «Sirkushesten Igor» var en ubetinget suksess. Det samme var verdenspremièren på symfonisk Django - Sandvands definitive hjertebarn på årets festival. Etter hvert som festivaløkonomien også har bedret seg, har han visjonene i orden for fremtidige festivaler i hjembyen.- Målet er å virkelig få etablert sirkuset som noe folk rett og slett ikke kan gå glipp av. Jeg føler vi er på rett vei, sier Sandvand.- Absolutt. Gisle har det rette engasjementet. Og han har kommet seg veldig siden andre sirkusåret, smiler String Swing-vokalist Miguel Steinsland og drar anekdoten om sirkussjef Sandvand som vandret rundt i egen festivalby med sperret mobilabonnement og fillete bukser - helt i pakt med filosofien om at musikk som ren salgsvare ikke er så forbaska viktig.- På den annen side, uten musikken har jeg ikke peiling på hva jeg skulle brukt tiden på, sier Sandvand.rune.stensland@fedrelandsvennen.no