Det er Robert Rodriguez filmatiske versjon av Frank Millers tegneserieverden: En ultravoldelig never-never-verden der det uforsonlige og rappkjeftede preger dialogene, og hvor det ubarmhjertige er dens vesen.
Atmosfæren er noir-universet, slik vi kjenner det fra romaner og filmer på førti— og femtitallet: Det er alltid kveld eller natt, tilværelsen ses i sort/hvitt, ofte stenket av skrå regndråper.
Det finnes en flik av varme og kjærlighet, det utspilles svært ofte gjennom mann og kvinne. Og det elementet er ofte det eneste som får skikkelsene til å holde ut.
Heltene er tøffe, brutale, konsise, men med ett ømt punkt i bunn. Kvinnene er hypervakre, sensuelle og like brutale som den mannlige delen.
Innimellom dem skyter, slår, prater, ler, svindler, korrumperer, perverterer og bøller bisarre, mer eller mindre vanskapte figurer, seg.
Området er en storbyjungel full av skygger, lokkelser og feller.
Denne verdenen har Frank Miller gjennom år gitt oss i tegneserier. Her har Rodriguez tatt for seg tre av dem.
Det er unikt utført. Skuespillerne har agert mot nakne vegger. Deretter har Rodriguez og hele hans team bygd en verden omkring dem, bak dem, over dem.
En verden som har klare trekk av en reell verden, men som er totalt stilisert. En presis og raffinert grafisk verden. I sort og hvitt, med innslag av blodrødt og gult.
Og slik sett utvider «Sin City» faktisk selve filmmediets syntaks.
Men for all del: Det er også en musikkens og skuespillernes film. Det musikalske er vevd sømløst inn i både handling og i noir-atmosfæren.
Skuespillermessig er Bruce Willis mest i fokus, på sedvanlig, kompetent Bruce Willis-manér. Men sterkest er dette et formidabelt comeback for en ytterst stilbevisst Mickey Rourke.
Sin City
USA 2005
Regi og manus: Robert Rodriguez, basert på serien av tegnede historier, skapt, skrevet og illustrert av Frank Miller
Skuespillere: Bruce Willis, Mickey Rourke, Clive Owen, Benicio Del Toro, Jessica Alba, Brittany Murphy