Kaiser Chiefs
Bendiksbukta kl. 17.00
Vokalist Rick Wilson var høyt og lavt og fikk den digre scenen i Bendiksbukta til å virke liten med sin blanding av spurting, hopping og spastisk akrobatikk. Helt på grensen til det komiske, men samtidig utrolig underholdende. Dessuten sang han hele tiden med intens innlevelse og en utrolig energi, og det ble dermed nesten umulig å ikke la seg sjarmere av ham.
Wilson fremsto som en blanding av Johnny Rotten fra Sex Pistols og Damon Albarn fra Blur, og gjorde det tidlig klart at merkelappen «britpopens redningsmann» i aller høyeste grad er fortjent. Resten av bandet støttet ham hele tiden med et støtt og velspilt komp, og kommunikasjonen med det store og engasjerte publikummet var upåklagelig der de serverte dem den ene ny-britpoplåten mer fengende enn den andre.
Kaiser Chiefs har mange tilhengere her til lands, og hadde hele tiden fanskaren i sin hule hånd. De fikk dem til å danse for å få det til å slutte å regne, synge bursdagssang for bandets lydmann og være med på allsang på så godt som alle låtene de fremførte. Hele tiden med glimt i øyet og med det ene skamløse publikumsfrieriet etter det andre i ermet. Alt fra å lire av seg innlærte norskstrofer til å reklamere for det CB-ølet de hadde fått på scenen med setningen «the choice of a new generation» fikk de nemlig tid til, og det var noe publikum visste å sette pris på.
Det var i det hele tatt få ting som ikke stemte for gjengen fra Leeds i går, og da de dro i gang kjempehiten «I Predict a Riot», tok publikum virkelig av. Til og med regnet forsvant og ga Quarterne håp om at resten av festivalen ikke bare vil by på fanstastiske konsertopplevelser som denne, men også ålreit vær.
LARS A. NEDLAND