Fartsstriper

Babe trodde den var en gjeterhund, sebraen her tror den er en veddeløpshest. Begge filmene foregikk på en farm, og grepet i begge filmene er at dyrene artikulerer seg som mennesker. Og de har har refleksjoner, fordommer, tvil og håp. Dyrestemmene er inntalt med dyktig tilpassede norske stemmer.

Således finnes her den filosofiske ponnien, den kloke geita, den irriterte hanen, og selvfølgelig den freidige, friske sebraen med kullsviertro på eget talent som veddeløpshest.

Og så: En stand up — komediant av en pelikan.

Og selvfølgelig er her en eiegod enslig far med en søt datter, det er de som eier sebraen.

Og selvfølgelig utrystalliserer de milde konfliktene seg i et stort hesteveddeløp, der sebraen deltar.

Forutsigelig? Jada. Men: Dette er inngnidd med stor sjarm, hvor kjekke og rappe replikker, ledige skuespillere, en lys tone, en bildemessig flotthet og en regi som poengterer og forflytter seg dynamisk

Og over det hele bølger moralen seg: Vær deg selv, disiplinér deg, la din positive egenart blomstre og utvikle seg og det vil gå deg vel i verden.

Knut Holt

Fartsstriper

USA 2005

Regi: Frededrik Du Chau

Skuespillere: Bruce Greenwood, Hayden Panettiere, Wendie Malick