Thorvald Steen:

Konstantinopel

Roman

Tiden Historiske romaner har sine forfattere og sine lesere. De fleste av disse romanene er skrevet over en gjengs lest, ispedd spenning og litt romantikk. Få forfattere har prøvd å få ny vri på stoffet, noe vi har merket i de mange romanene bygd på våre gamle sagaer. Derfor er det gledelig å gjøre oppmerksom på Thorvald Steens bok om vikingtid og vikingtokter, for her fortelles en god historie samtidig som den historiske sjanger får en liten fornyelse. Romanen beretter om Sigurd som med sine to brødre ble konge av Norge etter at faren, kong Magnus, var falt i slag nær Dublin. Som syttenåring fikk Sigurd i oppdrag av landets biskoper og mektigste stormenn å lede et korstog til Jerusalem, (hadde det vært i Bondeviks tid ville unge Sigurd fremdeles blitt gående og stulle og heve barnetrygd). Året etter, i 1108, seilte kong Sigurd fra Bjørgvin/Bergen med 60 skip, bemannet med ti tusen topptrente og velutrustede menn. Det var verdens beste, raskeste og mest moderne flåte. I likhet med tidligere korsfarere ble den norske kongens ferd blodig. Det startet med slakting av maurere på den spanske halvøy og endte med herjinger i Palestina. Krøp man ikke til korset, måtte man dø. Hedningen hadde ikke noe krav på liv. Kristendommens utbredelse er blitt fulgt av ei elv av blod helt fram til våre dager. Vi har lett for å unnskylde korstogene med at de foregikk i middelalder og mørketid, men kong Sigurds tid var ingen uopplyst tid; kultur, kunst, filosofi og vitenskap sto sterkt, selv om skrivekunsten ikke var så utbredt og de tekniske nyvinninger lå langt tilbake for det tyvende århundrets. Nesten alltid finner vi årsaken til blodsutgytelsene i en sammenblanding av politisk kynisme og religion. Som en kontrast til de blodige korsfarerne har Thorvald Steen satt inn Amina, en muslimsk pike Sigurd treffer i Konstantinopel. Steens behandling av stoffet er ypperlig. Han bretter ut for leseren korstogenes brutalitet og viser hvordan mennesket lar seg innfange og bruke, såfremt ideene er sukret med religion og gevinst. Han trekker linjer til vår tid og lar forskjellige tiders syn på hendelser komme fram. Det at Steen avbryter den streite handlingen med kommentar og opplysning utvider vårt syn på historien og stimulerer leserens tankevirksomhet. At Steen skriver bra vet vi fra tidligere romaner, og "Konstantinopel" er nok et eksempel på et vellykket resultat, når intelligens og fortellerglede behersker fingrene som taster ned stoffet til en roman. Rolf Langstrøm .