Tre koreografier utgjør forestillingen Puls. Først Flimmer av Eva-Cecilie Richardsen danset av fire kvinner, en ikke altfor lett tilgjengelig forestilling. Sterkt danset i fascinerende lys og scenografi til musikk som nesten skapte ubehag, fikk dansen et aggressivt uttrykk der enhver berøring danserne imellom skapte usikkerhet, er dette hat eller kjærlighet? Pretty Ugly av koreografen Amanda Miller, med fire mannlige og en kvinnelig danser på scenen, setter det feminine opp mot det maskuline i et forsøk på å skape atmosfære ut av en rekke andre motsetninger oppsummert i tittelen: Vakkert/stygt. Imponerende dans til tross, som tilskuer savner jeg noen holdepunkter i et behov for å forstå. Det blir mye armer og bein, uten at jeg ser at dansen formidler noe. Holdepunkter er det imidlertid nok av i Konvolutten. Denne koreografien av David Parsons har vært en suksess for Carte Blanche i ti år, og man skjønner hvorfor. Den er en visuell fest, den har humor og ironi, den viser hva moderne dans på sitt beste kan være, og den har jo faktisk en slags historie. Syv dansere gjorde avslutningen til høydepunktet. Et ungdommelig publikum kvitterte med langvarig applaus.Emil Otto SyvertsenDANSCarte Blanche med forestillingen Puls.Agder Teater, hovedscenen.