Josh Rouse' tilfelle blir en musikalsk katalogisering nærmest meningsløs. Om vi kaller det alternativ country, myk rock eller indiepop blir kun antydende krusninger for hva han bedriver. Han er først og fremst en framifrå låtskriver. En sanger/låtskriver med en utpreget teft for det melodiøse ikledd en stillfarende optimisme. Kledelig mykt og grunnleggende oppløftende musikk, som også bærer i seg ærbødige nikk mot andre samtidige. «It's The Nighttime» svinger slik en god poplåt kan, mens «Winter In The Hamptons» og «My Love Has Gone» kunne sågar vært gjort av Prefab Sprout. Sangene smyger seg innpå deg og du vil liksom ikke slippe dem helt. Ta «Saturday» og «Sad Eyes», de forblir i bevisstheten lenge. De besitter en slags varsom gjennomskinnelighet. Du vet ikke helt hva som skjer, men det føles godt. SVEIN ANDERSEN
Merk deg navnet
Josh Rouse
Nashville
(Rykodisc/VME)
10 låter, 39.38