Senere ble Che Guevara Fidel Castros nære venn og medarbeider på Cuba. Han ble skutt i Bolivia i 1967, med CIAs velsignelse.
Han og vennen Alberto Granado reiste gjennom flere land i Sør-Amerika: Argentina, Chile, Peru, Colombia, Venezuela.
De dro av gårde på en Nortoin motorsykkel, bagasjen var en ryggsekk og en sovepose. De hadde svært lite penger, men de var unge, livskåte, åpne og vitebegjærlige. Che Guevara hadde ved reisens start ett semester igjen av legestudiet.
Reisen ble noe helt annet enn den egosentriske odysséen gjennom folklore og lettvinte erobringer Ernesto Che Guevara i utgangspunktet hadde drømt om.
Det hele begynte som et pikareskt eventyr. Men gjennom den beinharde hverdagen de så, grusomheter de hørte om, sykdommene de fikk førstehånds kjennskap til, ble Ernesto Guevara fullstendig forandret.
Filmen har karakteren og dynamikken til en «roadmovie», men det føles for lettvint å beskrive den som det.
Gjennom sin smidige og klare regi og formbevisste skuespillere er det blitt en bevegelig og bevegende film. Den sosiale indignasjonen over urettferdighet og nød, er ikke heftig og altoverskyggende. Men det gis nok bilder/scener i så måte til å illustrere den forvandlingen som skjedde med Ernesto Guevara.
Samtidig må filmen også ivareta det personlige, iblant det private. Det gjør den uten detaljdveling eller sentimentalitet.
Rent billedmessig er dette ofte vakkert: Bilder og billedrekker har en poetisk kvalitet.
En dypt sympatisk film om en bohemaktig reise, samtidig om fødselen til et sterkt og vidtfavnende politisk engasjement.
Motorsykkel-dagbøkene.
Argentina/USA 2004
Regi: Walter Salles
Manus: Ernesto Che
Guevara. Alberto Granado.
José Rivera.
Skuespillere:
Gael Garcia Bernal. Rodrigo De la Serna. Mia Maestro. Mercedes Morán. Jorge Chiarella.