KONSERT
Kristiansand Symfoniorkester
Øystein Birkeland, cello
Dirigent: Terje Boye Hansen
Agder Teater
KRISTIANSAND: — Vi er lovet et nytt konserthus i år 2009. Så nå kan dere bare drømme dere fremover i tid og tenke på hvordan denne storartede musikken vil klinge i det nye konserthuset, sa dirigent Terje Boye Hansen før han slo opp til Dvoraks Symfoni nr. 9 i går kveld.
Og vel kan det være godt å drømme. Men det var faktisk ganske deilig å være helt til stede i Agder Teaters ganske nedslitte salong med Kristiansand Symfoniorkester i maksimal-utgave på hovedscenen.
De er mange nå, de er flinke og de er inspirerte. Så jeg tror det store flertall blant publikum hadde det riktig deilig til Dvoraks vidunderlig bølgende musikk der et sant vell av herlige melodier avløser hverandre i den ene stemningen mer fortettet enn den andre.
Undertegnede måtte forlate symfonien etter andre sats på grunn av tidlig deadline, men selv halve Dvoraks niende fungerte både som sjelerens og sjelefred.
Konserten ble innledet med Dvoraks «Karneval Ouverture», et feiende flott verk spilt som seg hør og bør, med sann bravour.
Kveldens mest intense verk var cellokonserten med Øystein Birkeland som fremragende solist. For en klang i instrumentet, for et håndlag med den vanskelige konserten - alt bidrog til å gjøre verket intenst og vakkert.
Orkesteret i våkent samspill, noen ganger tilbakeholdt til fordel for solisten, men stort sett hadde han ingen problemer med å la celloens stemme høre i det tette vev av orkesterklang rundt det hele.
Dvoraks sats er like ofte gjennomsiktig og nesten kammermusikalsk, og her hører man virkelig godt hvor dyktige de er, de mange musikere som samlet utgjør vår bys orkester. Må jeg få fremheve hornistene, tror ikke jeg har hørt dem så gode noen gang, eller treblåserne for øvrig, så rent, så lekkert, så presist og følsomt. Mot bakgrunnen av blinkende og velklingende messing - som i denne konserten fikk lov til å vise at de også kan briljere - ble det hele en kveld fylt av velklang og glede.
Emil Otto Syvertsen