BOK: Skrapelodd

Forfatter: Kerstin Ekman

Roman

Oversatt av Jo Ørjasæter

Forlag: Aschehoug

Med «Skrapelodd» er vi kommet til siste del i Kerstin Ekmans romantrilogi «Vargskinnet», om sterke kvinneskjebner med utgangspunkt i den jämtlandske bygden Svartvattnet i grensetraktene mot Norge. Floker nøstes opp og trådene samles. Eller skal man kanskje si fargene, for et viktig og gjennomgående innslag i romanene er kunstneren Elis Eriksson eller Elis Elv, den rotløse maleren og glasskunstneren. Han ferdes viden om, i Oslo, Stockholm, Berlin og Venezia for til sist som en meget gammel mann, å vende tilbake til sitt opphav ved Svartvattnet.

I «Skrapelodd» er det Ingefrid, eller Inga som hun kaller seg, som står i sentrum, barnebarnet til Hillevi fra første bind og datter til Myrten fra andre. Hun er født i 1946 utenfor ekteskap og ble straks bortadoptert til en familie i Stockholm hvor hun vokste opp. Hun utdanner seg til prest og adopterer selv en gutt fra India, Anand. Men prestegjerningen finner hun ofte ganske meningsløs. Hun er stadig på leting, etter mening, etter Gud, men kanskje mest av alt etter ro og fred med seg selv. En dag mottar hun brev fra en advokat der hun får vite noe hun delvis har visst om, nemlig at hun er adoptert. Men også at hennes biologiske mor nå er død og har etterlatt seg en arv på mange millioner av skog og andre eiendommer. Og som 50-åring leter hun seg tilbake til sitt opphav ved Svartvattnet. Der møter hun Risten, eller Kristin, samejenta som nå er blitt gammel og som var Hillevis fosterbarn og vokste opp som en søster til hennes egne barn, Tore og Myrten. Og når Risten først er blitt overbevist om at Ingefrid virkelig er Myrtens datter, blir hun forbindelsesleddet bakover i tid. Risten bor i Myrtens gamle hus, hun har en utmerket hukommelse og er en stor menneskekjenner. Og når hukommelsen ikke strekker til lager hun sin egen versjon og sier: slik var det. For Risten er fortelleren, hun som binder sammen trådene.

«Guds barmhjertighet» var første bind i trilogien. I den boken ble det ofte stilt spørsmål ved akkurat dette om det finnes en barmhjertig Gud for alle mennesker, også for de svake blant oss. Ingefrid har ofte, som sin bestemor Hillevi, tvilt på det, men finner etter hvert en slags ro og fred. Hun blir helet der ved Svartevattnet, nær naturen, nær sine røtter og sin slekt. For sterke kvinner var de, Hillevi og Myrten. Nå også Ingefrid. Og sannheten tvinger seg frem, avdekkes litt etter litt som på et skrapelodd.

En klassisk romantrilogi er det Kerstin Ekman har skapt med «Guds barmhjertighet», like klassisk som Sigrid Undset gjorde det i 1920-årene med «Kristin Lavransdatter». Et stort nordisk epos om tro og tvil, styrke og svakhet, om historiens blodrøde tråd og tilværelsens kraftlinjer. Og skrevet av en gudbenådet og i høyeste grad sosialt bevisst forteller.

Torbjørn Trysnes