Den ble første gang filmet i 1962. Det var en film som fikk frem både kommunisthysteriet, det politiske kulissespillet og en hitchcockaktig spenning.
Denne 2004-utgaven er blitt fremstilt både som politisk og psykologisk thriller. Den er ingen av delene: Den er en ren spenningsthriller.
Den utspiller seg mot en bakgrunnsdekor av amerikansk politisk liv (lansering av presidentkandidater og visepresidentkandidater), men det gjøres ikke noe forsøk på redelige avdekkinger eller dypdykk inn i materien. Dessuten er Meryl Streeps figur, som kongressmedlem og mor, iblant over grensen til karikaturen.
Og som psykologisk thriller er den altfor overflatisk og skjematisk til å kunne fylle definisjonen.
Det dreier seg om et patrulje som under Gulf-krigen i 1991 forsvant mystisk i to dager. Senere forklarte patruljens sersjant, Ben Marco, hva som hendte, og innstilte en av sine menn, Raymond Shaw, til høyeste militære utmerkelse.
Så viser det seg at et stort forretningskompani har bortført patruljen og operert chips inn i dem, for senere å kunne manipulere dem. En form for teknologisk hjernevask.
Kompaniet vil nemlig ha en mann i Det hvite hus. En av patruljens menn, Raymond Shaw (en overbevisende Liev Schreiber), er sønn av det beinharde kongressmedlemmet Eleanor Shaw (en lett utroverdig Meryl Streep) og en avdød, kontroversiell politiker.
Sersjant Marco (en effektiv Denzel Washington) forstår ut fra sine egne drømmer og kontakt med andre i gruppen, at noe er fatalt galt med dem.
Som spenningsthriller er den kjapt avviklet, ofte over i det hektiske, med mye larm og leven. Den har solid stigning i spenningskurven, men iblant føles dét over i det abrupte.
The Manchurian Candidate
USA 2004
Regi: Jonathan Demme
Etter en roman av Richard Condon
Skuespillere: Denzel Washington. Meryl Streep. Live Scrieber. Jeffrey Wright. Jon Voight. Bruno Ganz.