KRISTIANSAND:
I panelet under debatten satt psykiatrisk sykepleier Borghild Løyland, førstelektor i psykisk helsearbeid Anders Johan Andersen, assisterende fylkeslege Torhild Hagerup-Jenssen, kunster Brigitte Løvlie, psykologistudent Sigrid Ramdal, Erik Olsen fra LAP Danmark og Ida Bernsten, som jobber med en doktorgrad om kunstens virkning i psykiatri.
Normalisering og ensretting
Trenger vi diagnoser i psykiatrien? Og er de nyttige knagger eller farlige stempler som setter folk i båser? Dette var spørsmålene som ble reist i Byhallen lørdag ettermiddag.
Innleder og medlem av LAP Danmark (Landsforeningen for nåværende og tidligere psykiatribrukere), Erik Olsen innledet med et foredrag der han angrep dagens psykiatri. Blant annet for å utøve for stor grad av kontroll og glemme individene og menneskene bak diagnosene.
— Psykiatrien i dag prøver å gjøre alle like, og ”normalisere” samfunnet. Fakta er at ingen mennesker er like, og forskjellene er nettopp det som gjør det ”unormale” til det normale. Jo mer man prøver å sortere folk jo mer ender man opp med å diskriminere. Diagnoser kan være dypt krenkende, og er kun nyttige når det er snakk om hvor mye uførepensjon man skal få utbetalt, lød tordentalen fra dansken.
Diagnoser er vrangforestillinger
Han fortsatte med å promotere den nye handikapkonvensjonen fra FNs Høykommisær for Menneskerettigheter, og dens fokus på å fjerne tvangsbehandling og tvangsinnleggelser i psykisk helsearbeid i alle land som undertegner den.
— Diagnoser er bare en tanke, en vrangforestilling. De har ingen rot i virkeligheten og dermed er psykiatrien blitt en av verdens mest berømte eksempler på kvakksalveri, sier Olsen.
Panelet var stort sett enige i at for mye diagnostisering kan føre til at helsepersonell blir for avhengige av symptomer og tall, og dernest glemmer mennesket oppi behandlingen.
— Jeg er sterkt imot de nye systemene som gjør sykepleiere ansvarlig for å stille diagnoser på pasienter. Ved å sette slike merkelapper på folk, unngår vi å se hele mennesket. Det er grunnleggende mangel på respekt for andre, og vi må stoppe det mens vi kan. Jeg hadde blitt skremt og jeg skulle sett min egen journal som pasient i dag. Fokuset må over på relasjonen mellom behandler og pasient for at vi skal klare å hjelpe. Da betyr det ikke noe om man bruker atferdsterapi eller kognitiv terapi, sier psykiatrisk sykepleier ved Ullevål Sykehus, Borghild Løyland.
Tvang og selmordstall
Fokuset på å tenke alternativt, og kanskje se mer etter hva det er i vårt samfunn som faktisk gjør at folk får psykiske lidelser, og endre dette fremfor å prøve å endre menneskene ble trukket frem som et viktig poeng fra flere av paneldeltakerne.
— Vi må ta vare på hverandre i større grad. Vi må se på hvordan velferdspolitikken vår fungerer og hva som gjør folk syke i utgangspunktet, sier Anders Johan Andersen, førstelektor i psykisk helsearbeid ved UiA.
Han får støtte fra Torill Hagerup-Jenssen som mener kravet om korte innleggelser de senere år har en bitter bismak, i form av at man ofte ikke får tid til å vurdere hver pasient godt nok.
— Da har pendelen svingt for langt, og det ender med at pasienten må ta støyten for at det aldri ble gjort en nøye nok vurdering av han eller henne, sier Hagerup-Jenssen og trekker frem de skremmende høye tallene av selvmord blant psykiatriske pasienter.
Den høyaktuelle og potente debatten var godt besøkt lørdag ettermiddag, og kommer i kjølvannet av nye undersøkelser av psykiatrien på Sørlandet. Her viser det seg at oppsiktsvekkende mange innleggelser og behandlinger av pasienter skjer på tvang, og at Sørlandet er på versting-lista når det gjelder tvangsinnleggelser. Siste ord i denne saken ble garantert ikke sagt i Byhallen lørdag ettermiddag.