Han lover å presentere nytt materiale for Stavanger-publikummet.
– Alle var enige om at vi måtte gjøre noe nytt. Vi må presentere noe som er i hodene våre nå, slår Morten Abel fast.
I neste uke entrer de fem medlemmene i det som på begynnelsen av 90-tallet var kongerikets største band scenen sammen for første gang på 12 år. Datoen 28.08.08 har vært den eneste teksten på bandets offisielle nettside siden gjenforeningen ble bekreftet tidlig i år. Utover datoen har det vært svært lite informasjon å hale ut av maskineriet. Før nå.
Kongeparken
I et romslig, men lurvete lokale i en av etasjene i Kongeparken Amfi står Stene Osmundsens trommer oppstilt ved siden av Helge Hummervolls tangentinstrumenter, og Morten Mølsters gitarforsterker. På en kasse ligger en av Gulleiv Wees basser lettere henslengt. Abels lett gjenkjennelige gitarer står derimot fint oppstilt i stativene sine.
Hummervoll sitter bak keyboardarsenalet og maner fram deler av introen på «Sometimes serious» mens Abel og Mølster vimser rundt med en kaffekoppene sine. Stene Osmundsen henger halvveis ut av vinduet med sigaretten i passende forakt for en røykelov som ikke var trådt i kraft da bandet hadde sin storhetstid, og Wee er forsinket.
Da bandet får fingrene i journalistens medbrakte bilder fra store deler av bandets karriere, starter mimringen momentant og historiene og de interne vitsene hagler. Det er ikke alle frisyrene og klærne fra tidlig 90-tall som har tålt tidens tann like godt. Spesielt Abels nærmest ikoniske stripete bukser får gjennomgå.
– Kor e de buksene nå, flires det fra de andre. En glisende Abel virker å ha et sunt forhold til fortiden i bandet, og oppsummerer etter å ha kikket gjennom arkivbildene:
– Dette er rett og slett gode minner.
