Øystein Wingaard Wolf:
Kaptein Langneses sanger
Dikt
Aschehoug Øystein Wingaard Wolf har siden debuten i 1981 hatt en voldsom produksjon, noe to diktutgivelser i året i løpet av flere år er et tydelig tegn på. Wolf er en intens maksimalist, han skriver personlig og nært, og på sitt beste gir dette dikt hvor utsatthet og ensomhet beskrives presist og gjenkjennelig .I årets samling er det Wolfs lyriske slagside som kommer til orde, og det innebærer repetetive eksistensielle betraktninger rundt kvinner og kjærlighetslengsel. I "Kaptein Langneses sanger" dyrkes det pompøse og det outrerte til det ytterste. Et kunstgrep fra dikterens side er å skrive på rim, noe som avlaster det tunge og søtladne innholdet, men struktureringen av formen har ikke tilstrekkelig tilbakevirkende kraft på innholdet. Wolf er en god rimsnekker, det kan til tider minne om André Bjerkes suverene ordlek, men det sentimentale innholdet er likefullt en hemsko for samlingen. Ordleken er befriende når en kvinne beskrives som "ammen, rammen og flammen", men dette er også blant de få tilløpene til humor som finnes. Diktene kan leses som en samling skjemteviser, men det ligner for mye på Wolfs foregående samlinger til å forstås som et nytt prosjekt. Hva med en verbal fastekur? Maria Kielland Krag(May 6 1999 12:45)