Dette er bandets sjuende album, og Valo kjører seg gjennom en fet runde med tekster om kjærlighetens vanskelige øvelser og resultater. Musikken er mer symfonisk, mindre pågående, mer poppet og mer puslete enn på tidligere album av HIM.
Bandet har mistet gnisten, og er nå mer lik et 80-tallsband som svenske Europe enn Metallica. Tekstene går det kjapt å bli ferdig med. Slik er det også med de fleste låtene. Det nytter lite at produksjonen er forseggjort, når innholdet bare er middels interessant.
