Amerikaneren Josh Groban kan synge. Visst kan han det. Men hvor er særpreget, sjelen, nerven og den ekstra snerten i stemmen som gjør at man som lytter blir forført og satt ut? Vi skal ikke kimse av Josh Grobans vanvittige salgstall og hans popularitet, men når man hører på alle de svulstige og pompøse balladene på «Illuminations» er det lett å melde pass. For her er ingenting som griper og forfører.
Det er godt skapt, fint laget og sterkt gjort av rockeprodusenten Rick Rubin. Men det tar aldri av selv om lekre strykearrangementer og andre arrangementsmessige godbiter får lov til å regjere.
Dette er bare et middels bra album. Det skyldes først og fremst veike låter og en artist med en stemme som ikke helt vet om han skal være en klassisk vokalist eller en popvokalist.