TheLoveConnectionPlatecover.jpg

Noe går aldri ut på dato. The Love Connection har bestemt seg for evig troskap for popmusikken. Sammen! Dette er likevel deres debutalbum etter et samarbeid på ti år. Jeg kommer neppe aldri til å glemme da bandet spilte under Bylarm i Bergen for ti år siden. Da var Thom Hell sin karriere gryende, og jeg var der for å anmelde konserten for Fædrelandsvennen. At popguruen fra Bergen, Frank Hammersland i Pogo Pops, spilte bass i et band der Thom Hell var vokalist og hovedartist, var et syn i seg selv. Melodiene og klangen i dem var vakre. Popen var god. Det låt nydelig. Thom Hell ga ut to plater med The Love Connection som backingbandet sitt. Så var samarbeidet over. Han avskjediget dem, og skaffet seg nye samarbeidspartnere og andre musikere for å komme seg videre i sin solokarriere.

Nå er Thomas Helland et likeverdig medlem i The Love Connection, og dette er deres første album. Når man lytter på de 13 låtene, framstår dette som et slags norsk Traveling Wilburys. Gitarlyden er litt George Harrison, og bandet veksler mellom pop, rock, folk og country. Thom Hell synger på fire låter. Frank Hammersland synger på like mange. Marte Wulff har hovedvokalen på tre, pluss duetter. Bjarte Jørgensen og Jørn Raknes bidrar også som sangsolister. Dermed er variasjonen sikret allerede med dette grepet. De fengende melodiene og de gode låtene blir stilsikkert kreert med god hjelp fra de andre musikerne også; nemlig Vidar Ersfjord og Ørjan Liavåg. For et band!

Dette albumet har sittet langt inne. De begynte innspillingen i 2009, men andre prosjekter har stadig utsatt denne utgivelsen. Akkurat det gjør ikke så mye når vi får det som vi får her. For det er lett å falle for den fete, fengende og fyldige åpneren «Shining Like a Star». Classic pop uten datostempel. Dermed er lysten til å høre på resten stor. Det fins bare gode grunner til å gjøre akkurat det. For det låter aldeles fortreffelig når Marte Wulff synger «Shine On» på den andre låten, og når Thom Hell er på sitt mest melankolske på «Have All This Time Been Wasted», med smektede vokalharmonier på refrenget. Låten «Heading For The Ocean», med vokal av Frank Hammersland, kunne passet inn på et av The Jayhawks sine beste album. Slik fortsetter det. Godbit etter godbit i et spillevende popunivers.

Totalt sett er det lett å kalle dette for et overskuddsprosjekt med kjærlighet til classic pop. The Love Connection er verken stemplet med utgått dato eller når musikken er best før eller etter. Popen deres er god hele tiden. Hele veien. 13 låter. Popen deres er kanskje evigvarende.