Forfattere: Ole Jakob Løland, Anders Martinsen og Petter Skippervold
Sjanger: Faktabok
Forlag: Scandinavian Academic Press
«I denne boka har vi sett eksempler på hvordan populærkulturen har satt Bibelens status under press», heter det på side 275. Så følger fire påstander, og til slutt heter det: «Alt dette bidrar til å forrykke Bibelens posisjon i en tid da populærkulturens kanon snevres inn og lukkes».
Jeg har forsøkt å lese denne boka, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt skjønner hva de tre forfatterne prøver å fortelle meg. De har åpenbart god greie på populærkulturen, og også på Bibelen og Bibel-forskningen. De leverer gode analyser av en rekke ytringer, slik som Bob Dylans og Johnny Cash’ tekster, Jesus-filmene fra Pasolini til Mel Gibson, litteratur særlig konsentrert om Dan Brown og Da Vinci-koden. Her er mye å hente for den som er opptatt av innholdet i det denne boka definerer som populærkulturen: «kommersiell massekultur, produsert i Vesten».
Men hva menes med at denne kulturens kanon «snevres inn og lukkes»? Og hvorfor er dette en utfordring for kirkene og teologene? At folk flest lærer Bibelen å kjenne gjennom noe annet enn Bibelen selv er da ikke noe nytt? Det gikk 1500 år fra Jesu liv til Luthers reformasjon før folk fikk lese skriftene på sitt eget morsmål.Så ha meg unnskyldt, jeg skjønner ikke forfatternes vagt formulerte bekymringer.
