«Strangers and Lovers» er et popalbum av den aller beste typen: fullt av låter som fenger allerede første gang man hører dem — og som bare vokser ved gjentatt lytting.

Arendalsfødte Thea Glenton Raknes (fra nå oppløste Norma Sass) har skrevet dem alle. Sammen med Kenneth Ishak (Heyerdahl) har hun dessuten produsert og spilt alt på platen. Uttrykket de har skapt er like deler lyst og mørkt, dansbart og lyttevennlig, tidløst og moderne. Når Thea er på sitt mest sommerlig oppspilte, kan hun minne om fjorårsfavorittene Haim. Når 80-tallssynthene og den høstlige melankolien får dominere, er det lett å tenke på Lykke Lis andre album. Snevet av ungdommelig naivitet i vokal og tekster oppleves ikke som annet enn sjarmerende.

Undertegnede har de siste dagene fått stadig nye Thea & The Wild-favoritter. Ved første gjennomlytting var det de refrengsterke «Ropes» og «Mourning Song». Så ble det den svale, nydelig titulerte balladen «Roy Orbison». Akkurat nå lurer jeg på om ikke indierockete «Trains» er aller kulest.

Og det stopper ikke der. Alt i alt kan dette bemerkelsesverdige debutalbumet by på 11 låter med like sterk og tydelig karakter. Det kommer til å få et langt liv i spilleren.

Thea&TheWild_StrangersAndLovers.jpg