**KONSERT

Tid:** Onsdag kveld

Publikum: Ca. 90

Bodøværingene i Kråkesølv ga for kort tid siden ut sitt andre album, «Bomtur til jorda». Fredag startet de en seks uker lang norgesturné på Rockefeller, og i går kveld var turen kommet til Charlies i Kristiansand.

Kvartetten har fått mye skryt for sitt originale uttrykk, som vel først og fremst dreier seg om at de synger på dialekt. Musikalsk sett er det ingen enkel ting å være original i 2011, men det er da heller ikke nødvendig dersom man besitter evnen til å skrive gode låter. Og med bare to album bak seg, har de unge gutta i Kråkesølv en ganske imponerende mengde godbiter å by på.

De velger å starte konserten relativt rolig, med «Den grønne linja» fra det nye albumet. Den avløses av en atskillig mer skranglete «Levanes død», og ganske fort kommer en av bandets suksessfaktorer til syne. Nemlig kontrastene. De stryker deg litt forsiktig i håret, før de langer ut en knyttneve som brutalt treffer deg i ribbeina. Gjerne i løpet av samme sang. Sånt kan vi like.

Gitaristene Kristoffer Unstad og Fredrik William Olsen veksler på vokalen i starten, noe som også bidrar til en viss variasjon. Det er imidlertid bassist Petter Unstad som etter hvert imponerer mest bak mikrofonen. Han er hakket råere enn de andre, og kanskje litt mer forbanna. Det er lov å håpe, for en dose raseri kler Kråkesølv veldig bra.

Kveldens første virkelig minneverdige fremførelse er «Skredder» fra debutplata «Trådnøsting». Mens originalen er en rimelig kul låt, er liveversjonen rett og slett strålende fra begynnelse til slutt. «Kalde føtter» er et annet høydepunkt, og til felles for de fleste låtene er at de låter enda mer eksplosive og energiske i liveformat enn på plate. Da er det essensielt at lyden sitter, og det gjør den nesten bedre enn man kan forvente på Charlies.

Fredrik Olsen drar frem kassegitaren og bryter litt med resten av lydbildet under «Lærebok/hodepute», før vi får et par ujevne formidlinger av «Bomtur til jorda» og «Mannekeng» mot slutten av konserten. Det hele avsluttes imidlertid som forventet, med en herlig versjon av deres aller beste låt, «Nordavind mot varme kinn».

Det blir noen dødpunkter i løpet av kvelden, men høydepunktene er såpass monumentale at totalen blir en overraskende minneverdig konsertopplevelse.